Europeisk villkatt (Felis silvestris silvestris) regnes som en underart av villkatt (F. silvestris). Noen forskere mener også at underarten og arten er synonyme, men det betinger at afrikansk villkatt (F. s. lybica) i såfall også må regnes som en egen art (F. lybica). Dette synet har imidlertid ikke nødvendig internasjonal støtte i øyeblikket.
Europeisk villkatt var opprinnelig utbredt i skogområder over hele Europa, unntatt i områder der snødybden ble mer enn 15-20 cm. I dag finnes denne katten først og fremst i Lilleasia, Skottland, Tyskland, de østre delene av Frankrike og i Pyrenéene, samt på noen av øyene i Middelhavet. Europeisk villkatt regnes som svært utrydningstruet.
Skotsk villkatt (F. s. grampia) er en genetisk variant av europeisk villkatt som nå bare finnes i Skottland, i områder nord for Glasgow og Edinburgh, men ikke på de skotske øyene. Forskerne tror at europeisk villkatt kan ha tatt seg over til Storbritannia via Doggerland, et landområde mellom England og Nederland som sank i havet da det begynte å stige etter siste istid, for omkring 6 500 år siden, der den ble isolert.[1] Tidligere var denne katten utbredt over hele Storbritannia (unntatt på øyene), men det er aldri funnet bevis for at den har eksistert i Irland. I England døde det siste sikre beviset for denne katten ut i 1849, da et eksemplar ble skutt i Nord-England. Hybridisering med huskatt har vært og er et problem for underarten. Per 2017 regner forskerne med at det kun er omkring 35 genetisk rene villkatter igjen i Skottland.[1]
Skotsk villkatt er gråbrun i fargen og har mørke striper. Den skiller seg fra den kontinentale typen gjennom å ha en tettere kroppsbygning og en kortere hale. Skotsk villkatt er på størrelse med huskatten, men den veier langt mer.[1] Den er også fysisk større enn den kontinentale villkatten, i det voksne hanner typisk veier 6 kg eller mer. I tillegg er den gjerne mørkere i utfargingen. Endringer i det fine stripemønsteret som denne varianten skal ha er et tegn på hybridisering.[1]
Den europeiske villkatten består av fem mer eller mindre aksepterte lokale varianter. Av disse er tre endimiske for øyer, mens to eksisterer på det eurasiske kontinentet.
Europeisk villkatt (Felis silvestris silvestris) regnes som en underart av villkatt (F. silvestris). Noen forskere mener også at underarten og arten er synonyme, men det betinger at afrikansk villkatt (F. s. lybica) i såfall også må regnes som en egen art (F. lybica). Dette synet har imidlertid ikke nødvendig internasjonal støtte i øyeblikket.
Europeisk villkatt var opprinnelig utbredt i skogområder over hele Europa, unntatt i områder der snødybden ble mer enn 15-20 cm. I dag finnes denne katten først og fremst i Lilleasia, Skottland, Tyskland, de østre delene av Frankrike og i Pyrenéene, samt på noen av øyene i Middelhavet. Europeisk villkatt regnes som svært utrydningstruet.
