Kilikia-edelgran (Abies cilicica) er et bartre i furufamilien.
Den blir 25–35 m høy med en stammediameter på 210 cm. Arten er ganske lik nordmannsgran (Abies nordmanniana), men kan kjennes på at barken er mørkegrå og glatt med store, svarte ringer der greiner har falt av. Konglene er 15–30 cm lange og 4–6 cm brede.[2][3]
Kilikia-edelgran er utbredt i fjellstrøk 1000–2000 moh. ved den nordøstlige middelhavskysten og finnes i Taurusfjellene i Tyrkia og noen steder i Syria og Libanon. Den vokser i rene bestander, eller sammen med libanonseder. I Libanon kan den også vokse sammen med gresk einer, middelhavseiner, osp og libanoneik, mens den i Tyrkia finnes sammen med europahumlebøk, orientagnbøk, tarmvriasal, mannaask og mahaleb.[1]
Kilikia-edelgran (Abies cilicica) er et bartre i furufamilien.
Den blir 25–35 m høy med en stammediameter på 210 cm. Arten er ganske lik nordmannsgran (Abies nordmanniana), men kan kjennes på at barken er mørkegrå og glatt med store, svarte ringer der greiner har falt av. Konglene er 15–30 cm lange og 4–6 cm brede.
Kilikia-edelgran er utbredt i fjellstrøk 1000–2000 moh. ved den nordøstlige middelhavskysten og finnes i Taurusfjellene i Tyrkia og noen steder i Syria og Libanon. Den vokser i rene bestander, eller sammen med libanonseder. I Libanon kan den også vokse sammen med gresk einer, middelhavseiner, osp og libanoneik, mens den i Tyrkia finnes sammen med europahumlebøk, orientagnbøk, tarmvriasal, mannaask og mahaleb.
