Virginiaeiner (Juniperus virginiana), i Storbritannia kalt «Pencil Cedar», i USA kalt «Eastern Redcedar» eller «Red Juniper» (lakota: Chansha = «redwood»), er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det østlige Nord-Amerika i hele området fra Quebec til Mexico, og Great Plains. Lengre vest avløses den av slektningen Juniperus scopulorum.
Arten er oppreist og tettvokst, har strimlete rød-brun bark, og er 5-27 meter høy og. Grenene står ut eller litt oppover. Den har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 2–4 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange, og sitter alltid i par. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 6-8 måneder, i Europa etter 12 måneder, til et 3–7 mm stort bær, gråblått eller purbur-blått med hvitt vokslag, og 1-4 frø. Mange fugler lever av frøene om vinteren. Lukten er såpe-aktig. Hannkonglene er 2–3 mm store og sprer sitt pollen fra nyttår til februar-mars. Den antas å kunne bli 800 år gammel.
Variantene omfatter og kultivarer:
Trærne er pionerplanter som raskt dekker ødemark. Mange lokale bønder forsøker å utrydde den, ikke minst fordi de lett tar fyr og får skylden for skogbranner. Treverket er svært motstandsdyktig mot forråtnelse, og brukes derfor hyppig som gjerdestolper. Trevirket er aromatisk, og den har vært mye brukt i blyanter og møbler. Bærene brukes som tilsetningsstoff ved produksjon av gin og i nyre-medisin.
Virginiaeiner (Juniperus virginiana), i Storbritannia kalt «Pencil Cedar», i USA kalt «Eastern Redcedar» eller «Red Juniper» (lakota: Chansha = «redwood»), er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det østlige Nord-Amerika i hele området fra Quebec til Mexico, og Great Plains. Lengre vest avløses den av slektningen Juniperus scopulorum.
Arten er oppreist og tettvokst, har strimlete rød-brun bark, og er 5-27 meter høy og. Grenene står ut eller litt oppover. Den har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 2–4 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange, og sitter alltid i par. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 6-8 måneder, i Europa etter 12 måneder, til et 3–7 mm stort bær, gråblått eller purbur-blått med hvitt vokslag, og 1-4 frø. Mange fugler lever av frøene om vinteren. Lukten er såpe-aktig. Hannkonglene er 2–3 mm store og sprer sitt pollen fra nyttår til februar-mars. Den antas å kunne bli 800 år gammel.
Variantene omfatter og kultivarer:
Juniperus virginiana var. virginiana. Vokser i Ontario, Dakota og Nordstatene end til Texas og det nordlige Florida, barken er rød-brun. Juniperus virginiana var. silicicola . Vokser i Sørstatene fra Texas til Nord-Carolina og Florida. Frøkonglene er bare 3–4 mm store, barken er oransje-brun. Juniperus virginiana 'Canaertii. Et tett, søyleformet mørkegrønt tre, bare skjellaktige blader, purpurrøde bær.Trærne er pionerplanter som raskt dekker ødemark. Mange lokale bønder forsøker å utrydde den, ikke minst fordi de lett tar fyr og får skylden for skogbranner. Treverket er svært motstandsdyktig mot forråtnelse, og brukes derfor hyppig som gjerdestolper. Trevirket er aromatisk, og den har vært mye brukt i blyanter og møbler. Bærene brukes som tilsetningsstoff ved produksjon av gin og i nyre-medisin.