Gwyfyn sy'n perthyn i deulu'r Geometridae yn urdd y Lepidoptera yw gwyfyn teires y Gogledd, sy'n enw benywaidd; yr enw lluosog ydy gwyfynod teires y Gogledd; yr enw Saesneg yw Manchester Treble-bar, a'r enw gwyddonol yw Carsia sororiata.[1][2] Ei diriogaeth yw canol a gogledd Ewrop, Mynyddoedd yr Wral, Siberia, y Dwyrain Pella gogledd Mongolia; mae hefyd i'w gael yng Ngogledd America.
Lled yr adenydd ydy 20–30 mm, ar ei eithaf. Mae'r oedolyn yn hedfan rhwng Gorffennaf ac Awst.
Prif fwyd y siani flewog ydy mathau o Vaccinium, gan gynnwys Vaccinium uliginosum, Vaccinium oxycoccos a Vaccinium myrtillus) ynghyd â Rubus arcticus.
Gellir dosbarthu'r pryfaid (neu'r Insecta) sy'n perthyn i'r Urdd a elwir yn Lepidoptera yn ddwy ran: y gloynnod byw a'r gwyfynod. Mae'r dosbarthiad hwn yn cynnwys mwy na 180,000 o rywogaethau mewn tua 128 o deuluoedd.
Wedi deor o'i ŵy mae'r gwyfyn teires y Gogledd yn lindysyn sydd yn bwyta llawer o ddail, ac wedyn mae'n troi i fod yn chwiler. Daw allan o'r chwiler ar ôl rhai wythnosau. Mae pedwar cyfnod yng nghylchred bywyd glöynnod byw a gwyfynod: ŵy, lindysyn, chwiler ac oedolyn.
Gwyfyn sy'n perthyn i deulu'r Geometridae yn urdd y Lepidoptera yw gwyfyn teires y Gogledd, sy'n enw benywaidd; yr enw lluosog ydy gwyfynod teires y Gogledd; yr enw Saesneg yw Manchester Treble-bar, a'r enw gwyddonol yw Carsia sororiata. Ei diriogaeth yw canol a gogledd Ewrop, Mynyddoedd yr Wral, Siberia, y Dwyrain Pella gogledd Mongolia; mae hefyd i'w gael yng Ngogledd America.
Lled yr adenydd ydy 20–30 mm, ar ei eithaf. Mae'r oedolyn yn hedfan rhwng Gorffennaf ac Awst.
Der Moosbeerenspanner (Carsia sororiata), auch Moosbeeren-Grauspanner[1] oder Sumpfspanner[2] genannt, ist ein Schmetterling (Nachtfalter) aus der Familie der Spanner (Geometridae).
Die Falter haben eine Flügelspannweite von 22 bis 24 Millimeter[3] (20 bis 30 Millimeter[4]). Die Grundfarbe der Vorderflügel ist schiefergrau, hellgrau bis weißgrau. Zwei markante, breite Linien queren den Vorderflügel. Sie sind hellbraun, braun bis schwarzbraun. Die innere Querlinie ist nahezu gerade, die äußere Querlinie gebogen mit zwei nach außen zeigenden Zacken. Bei der in Mitteleuropa vorkommenden Unterart (ssp. imbutata) schließt sich außen an die Zacken der äußeren Querlinie ein bräunlich gelbliches bis rötlich braunes Feld an. Wurzelwärts und auch im Saumfeld außen können sich weitere, sehr feine Querlinien befinden. Bei manchen Exemplaren können die beiden Linien durch eine "Brücke" in der hinteren Flügelhälfte miteinander verbunden sein. Die Fransen sind abwechselnd hell und dunkel. Vom Apex zieht sich ein Apikalstrich zum rötlich braunen Feld.
Das stumpfovale Ei ist zunächst weißlich, später gelblich gefärbt. Die Oberfläche ist mit einem unregelmäßigen Netzmuster bedeckt. Die Rosette der Mikropyle zeigt acht Blätter.[5]
Die Raupe ist rotgelb bis bräunlich rot und mit einer feinen, dunklen Rückenlinie und ebenso dünnen Nebenrückenlinien versehen. Die gelben Seitenstreifen sind verhältnismäßig breit und haben rote Flecke in den Einschnitten der mittleren Segmente. Die Stigmen sind mit gelben Ringen gesäumt.[5]
Die schlanke Puppe ist gelblich braun und hat einen rötlichen Hinterleib. Die Flügelscheiden weisen einen gabeligen Fortsatz auf.[5]
Die Art hat ein riesiges Areal, das von Labrador (östliches Kanada) über den nordamerikanischen Kontinent, das nördliche Asien bis zu den Britischen Inseln reicht. Im Norden Europas reicht das Verbreitungsgebiet bis nach Nordrussland und das nördliche Fennoskandien, im Süden bis in die Karpaten, Ungarn und Siebenbürgen sowie bis in die Zentralalpen und den Schweizer Jura.
Sie lebt nur in zwergstrauchreichen Hochmooren und Torfmooren. In Baden-Württemberg ist die Art bis etwa 1000 Meter über NN nachgewiesen[6]. In den Alpen kommen sie in den Mooren der Zentralalpen vor.[5]
Der Moosbeerenspanner bildet eine Generation im Jahr; die Falter fliegen von Juni bis August. Sie sind überwiegend tag- und dämmerungsaktiv, kommen aber auch nachts zum Licht. Die Raupe frisst ausschließlich an Gewöhnlicher Moosbeere. Man findet sie von April bis Ende Juni/Anfang Juli an den Nahrungspflanzen (Vaccinium oxycoccos). Das Ei überwintert.
Die Art wurde 1813 von Jacob Hübner als Geometra sororiata erstmals wissenschaftlich beschrieben. Sie wird heute zur Gattung Carsia Hübner, 1825 gestellt. Typusart dieser Gattung ist Geometra imbutata Hübner, 1813, ein Taxon, das heute als Unterart von Carsia sororiata aufgefasst wird. In der älteren Literatur wird das Taxon auch als Anaitis paludata Thunberg, 1788 bezeichnet.[2] Phalaena paludata Thunberg, 1788 ist ein jüngeres Homonym von Phalaena paludata Linnaeus, 1758 und somit ungültig. Derzeit werden folgende Unterarten ausgeschieden:
Die Art gilt in Deutschland als vom Aussterben bedroht (Kategorie 1)[1].
Der Moosbeerenspanner (Carsia sororiata), auch Moosbeeren-Grauspanner oder Sumpfspanner genannt, ist ein Schmetterling (Nachtfalter) aus der Familie der Spanner (Geometridae).
Carsia sororiata, the Manchester treble-bar, is a moth of the family Geometridae. The species was first described by Jacob Hübner in 1813. It is found in northern and central Europe, the Urals, Siberia, the Far East, northern Mongolia and in North America from Alaska to Newfoundland and to New Hampshire.
The wingspan is 20–30 mm. The basic colour of the forewings is slate grey, light grey to white grey. Two distinctive, wide lines cross the front wing. They are light brown, brown to black brown. The interior cross line is almost straight, the exterior cross line is bent and has two outward pointing spikes. The subspecies occurring in Central Europe, C. s. imbutata, has a brownish-yellowish to reddish-brown outer field at the points of the outer cross line. Very elegant lines are sometimes found. In some specimens, the two lines form "bridge" in the posterior half of the wing. The fringes are alternately bright and dark. An apical extension to the reddish-brown field extends from the apex.[1] The egg is at first whitish yellow, becoming deeper yellow. The micropylar rosette is 8-leaved; sides with irregular reticulation, in places undeveloped. The larva is rather stout, of uniform thickness, the dorsal surface rather deep brownish-red, with very fine blackish-red dorsal and subdorsal lines and a broad bright yellow lateral stripe containing at the folds between the middle segments some beautiful red spots; venter pale greenish yellow with paler, dark-edged central line.[2]
Adults are on wing from July to August.
The larvae feed on various Vaccinium species (including V. uliginosum, V. oxycoccos and V. myrtillus) as well as Rubus arcticus.
Carsia sororiata, the Manchester treble-bar, is a moth of the family Geometridae. The species was first described by Jacob Hübner in 1813. It is found in northern and central Europe, the Urals, Siberia, the Far East, northern Mongolia and in North America from Alaska to Newfoundland and to New Hampshire.
Illustration from John Curtis's British Entomology Volume 6The wingspan is 20–30 mm. The basic colour of the forewings is slate grey, light grey to white grey. Two distinctive, wide lines cross the front wing. They are light brown, brown to black brown. The interior cross line is almost straight, the exterior cross line is bent and has two outward pointing spikes. The subspecies occurring in Central Europe, C. s. imbutata, has a brownish-yellowish to reddish-brown outer field at the points of the outer cross line. Very elegant lines are sometimes found. In some specimens, the two lines form "bridge" in the posterior half of the wing. The fringes are alternately bright and dark. An apical extension to the reddish-brown field extends from the apex. The egg is at first whitish yellow, becoming deeper yellow. The micropylar rosette is 8-leaved; sides with irregular reticulation, in places undeveloped. The larva is rather stout, of uniform thickness, the dorsal surface rather deep brownish-red, with very fine blackish-red dorsal and subdorsal lines and a broad bright yellow lateral stripe containing at the folds between the middle segments some beautiful red spots; venter pale greenish yellow with paler, dark-edged central line.
Figs.Figs 1, 1a larvae after final moultAdults are on wing from July to August.
The larvae feed on various Vaccinium species (including V. uliginosum, V. oxycoccos and V. myrtillus) as well as Rubus arcticus.
Carsia sororiata is een nachtvlinder uit de familie van de spanners (Geometridae).
De spanwijdte varieert tussen 20 en 30 millimeter.
De soort komt voor in het noorden van het Palearctisch en Nearctisch gebied, maar niet in Nederland en België.
De waardplanten voor deze soort zijn bosbessen en Rubus arcticus.
BronnenTranebærmåler (Carsia sororiata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge.
En liten til middelsstor (vingespenn 19 – 24 mm), slank, grå måler. Den kan kjennes på forvingenes spisse form, de to mørke tverrbåndene og særlig på de skarpt røde flekkene i vingenes ytre del. Forvingen er grå, tilspisset ytterst, i den ytre delen med to jevnbrede, mørkere bånd. Disse bukter seg sterkt og møtes ofte i den bakerste halvdelen av vingen. Det ytterste båndet har to tannformede utbuktninger, ved hver av disse er det en diffus, skarpt brunrød eller rød flekk. Det ser ut som om det er sølt blod på vingen, de to flekkene gror ofte sammen til én. Bakvingen er silkeaktig lysgrå. Larven er naken, lang og slank, på ryggen varmt gulbrun med diffuse, blå flekker, på sidene med en skinnende hvit lengdestripe. Buken er gråaktig.
Arten lever på myrer og fuktige heier. Larvene lever på blomster og blader av forskjellige dvergbusker, slik som tranebær, tyttebær, blokkebær, åkerbær og krekling. De voksne målerne flyr i juli – august.
Arten finnes både i Europa, i Nord-Asia og over store deler av Nord-Amerika. I Norge er den funnet over hele landet.
Tranebærmåler (Carsia sororiata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge.
Torvmosstaggmätare[1] Carsia sororiata[1][2] är en fjärilsart som beskrevs av Jacob Hübner 1808 eller 1813. Torvmosstaggmätare ingår i släktet Carsia och familjen mätare, Geometridae.[1][2][3] Arten är reproducerande i Sverige.[1] En underart finns listad i Catalogue of Life,[2] Carsia sororiata anglica Prout, 1937.
Torvmosstaggmätare Carsia sororiata är en fjärilsart som beskrevs av Jacob Hübner 1808 eller 1813. Torvmosstaggmätare ingår i släktet Carsia och familjen mätare, Geometridae. Arten är reproducerande i Sverige. En underart finns listad i Catalogue of Life, Carsia sororiata anglica Prout, 1937.
Carsia sororiata là một loài bướm đêm thuộc họ Geometridae. Nó được tìm thấy ở miền bắc và trung Âu, vùng Ural, Xibia, Viễn Đông, miền bắc Mông Cổ và ở Bắc Mỹ từ Alaska tới Newfoundland và tới New Hampshire.
Sải cánh dài 20–30 mm. Con trưởng thành bay từ tháng 7 đến tháng 8.
Ấu trùng ăn các loài Vaccinium khác nhau (bao gồm Vaccinium uliginosum, Vaccinium oxycoccos và Vaccinium myrtillus) cũng như Rubus arcticus.
Carsia sororiata là một loài bướm đêm thuộc họ Geometridae. Nó được tìm thấy ở miền bắc và trung Âu, vùng Ural, Xibia, Viễn Đông, miền bắc Mông Cổ và ở Bắc Mỹ từ Alaska tới Newfoundland và tới New Hampshire.
Minh họa của John Curtis trong British Entomology Volume 6Sải cánh dài 20–30 mm. Con trưởng thành bay từ tháng 7 đến tháng 8.
Ấu trùng ăn các loài Vaccinium khác nhau (bao gồm Vaccinium uliginosum, Vaccinium oxycoccos và Vaccinium myrtillus) cũng như Rubus arcticus.