Grasstjerneblom (Stellaria graminea) er ei urt i nellikfamilien. Arten er utbreidd i Europa og Asia.
Grasstjerneblom er ei grasgrøn plante som vert 20-30 cm høg, med jamn og slett stengel. Blada er smale, breiast nedanfor midten, ofte med einskilde hår i kanten. Kronblada er sjeldan lengre enn begerblada, men tokjønna blomstrar har lengre kronblad. Frøa er raudbrune og 1 mm lange.
Grasstjerneblom blømer kring juni i grasbakkar, ved gjerder og i skogkantar. Han er vanleg over heile landet opp til skoggrensa. Han kan danne hybridar med to andre stjerneblomartar.
Grasstjerneblom (Stellaria graminea) er ei urt i nellikfamilien. Arten er utbreidd i Europa og Asia.
Grasstjerneblom er ei grasgrøn plante som vert 20-30 cm høg, med jamn og slett stengel. Blada er smale, breiast nedanfor midten, ofte med einskilde hår i kanten. Kronblada er sjeldan lengre enn begerblada, men tokjønna blomstrar har lengre kronblad. Frøa er raudbrune og 1 mm lange.
Grasstjerneblom blømer kring juni i grasbakkar, ved gjerder og i skogkantar. Han er vanleg over heile landet opp til skoggrensa. Han kan danne hybridar med to andre stjerneblomartar.
Gresstjerneblom (Stellaria graminea), er en av 13 arter i stjerneblomslekten (Stellaria), som tilhører nellikfamilien. Den vokser i skog, beitemark og eng eller på næringsfattig grunn opp til 1.050 moh. Den er opprinnelig i Eurasia, og er innført i Nord-Amerika.
Planten har relativt smale lansett- til hjerteformede blader, og tynn stengel. Det er ørsmå, spisse øreblad ved hvert stilkdele, og planten har nesten bare blader på den nedre halvdelen.
Kronbladene og begerbladene er omtrent like lange. Blomstene har fem spaltede, hvite kronblader som kan se ut som ti smale kronblad. Det sitter gjerne flere (2-4) enslige blomster på hver stilk – en blomst på hver forgrening.
Gresstjerneblom vokser på tørr, kalkholdig eller humusrik jord, på enger, langs plener, veikanter, kulturmark, beiter, skogbryn, berg og elvebredder. I Norden finnes den i hele området unntatt sørlige Finnmarksvidda og det indre av Island. Ellers har den nesten total utbredelse i de nordiske landene, opp til høyfjellet ved 1.050 moh.
Flere av artene i stjerneblomslekten, smelleslekten og storarveslekten kan være vanskelige å skille fra hverandre. nedenfor gjengis de viktigste trekk for å gjenkjenne og skille de vanligste artene fra hverandre.
Gresstjerneblom (Stellaria graminea), er en av 13 arter i stjerneblomslekten (Stellaria), som tilhører nellikfamilien. Den vokser i skog, beitemark og eng eller på næringsfattig grunn opp til 1.050 moh. Den er opprinnelig i Eurasia, og er innført i Nord-Amerika.
Grasstjerneblom kjennes på den nesten bladløse øvre stilken, den sterke forgreningen, de snakpt synlige begerbladene, og den stoe vinkelen mellom forgrenede stilker.Planten har relativt smale lansett- til hjerteformede blader, og tynn stengel. Det er ørsmå, spisse øreblad ved hvert stilkdele, og planten har nesten bare blader på den nedre halvdelen.
Kronbladene og begerbladene er omtrent like lange. Blomstene har fem spaltede, hvite kronblader som kan se ut som ti smale kronblad. Det sitter gjerne flere (2-4) enslige blomster på hver stilk – en blomst på hver forgrening.