dcsimg

Dvergtettegras ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Dvergtettegras (Pinguicula villosa) er ein 5 cm høg plante med små lysgrøne blad i rosett og eit kjertelhåra blomsterskaft med 7 mm lang bleikfiolett krone.

Bladoverflata er innsmurt med slim som inneheld enzym slik at plantene kan fordøye insekt som set seg fast i slimet. Planten kan så nyttiggjere seg næringsemne frå dei rotnande insekta.

Utbreiing

Dvergtettegras veks på torvmosetuer på fjellmyrar. Planten veks sjeldan i store mengder, mest i fjellskogbeltet, og ein skal ha eit observant auga og god kjennskap til vekseplassen for å finne han. I Noreg finst dvergtettegas i fjellet i frå Tynset og Os til Oppdal, Haltdalen og Brekken, dessutan i Hattfjelldal, og vanlegare frå Saltdal til (Berlevåg) (Båtsfjord)Sør-Varanger. I Sverige veks han i Gotland, i Härjedalen og frå Åsele Lappmark til Torne Lappmark. Elles finst han rundt heile polkalotten, med unntak av Island og Grønland, og slik er han den mest utbreidde av dei tettegrasartane som veks i Noreg.

Namnet

Dvergtettegras har namnet tettegras fordi blada frå tettegrasartane har vore bruka til å lage tettemjølk.

Det latinske namnet kjem av Pinguis ’feit’, og siktar til blada som skin feittaktig. Villósa tyder ’lodden’.

Sjå òg

Kjelder

Bakgrunnsstoff:

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Dvergtettegras: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Dvergtettegras (Pinguicula villosa) er ein 5 cm høg plante med små lysgrøne blad i rosett og eit kjertelhåra blomsterskaft med 7 mm lang bleikfiolett krone.

Bladoverflata er innsmurt med slim som inneheld enzym slik at plantene kan fordøye insekt som set seg fast i slimet. Planten kan så nyttiggjere seg næringsemne frå dei rotnande insekta.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Dvergtettegras ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Dvergtettegras (Pinguicula villosa) er en svært liten plante i tettegrasslekta. Denne arten finnes på fattige myrer i fjellstrøk i deler av Norge, men er trolig ikke vanlig. Plantene er imidlertid så små at de lett oversees. Arten ligner sin mer kjente og utbredte slektning tettegras, men er betydelig mindre.

Utseende

Dvergtettegras er en svært liten (3-7 cm høy), flerårig plante med en bladrosett av gulgrønne blader og en enkelt, bladløs stengel med en blomst. Blomsterstengelen har lange kjertelhår. Blomsten er ensymmetrisk, lys blåfiolett og 6-10 mm lang. Plantas frukt er en kapsel med ett rom og mange frø.[1] Plantas bladrosett kan være mer eller mindre begravd i mosetuene de vokser i, noe som gjør planta enda vanskeligere å få øye på.

Økologi og utbredelse

Plantene finnes på torvmosetuer, mest på nedbørsmyr i fjellområder. Arten har en nordøstlig utbredelse i Norge; fra Åmot og Sør-Aurdal til Sunndal og Meråker og nordover ganske spredt. Plantene finnes til 1100 moh i Dovre kommune. Artens globale utbredelse er fjellområder og arktiske/polare strøk rundt polen på den nordlige halvkule (sirkumpolar). [1]

Referanser

  1. ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.

Eksterne lenker

(sv) Dvergtettegras hos DyntaxaRedigere på wikidata

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på .
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Dvergtettegras: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Dvergtettegras (Pinguicula villosa) er en svært liten plante i tettegrasslekta. Denne arten finnes på fattige myrer i fjellstrøk i deler av Norge, men er trolig ikke vanlig. Plantene er imidlertid så små at de lett oversees. Arten ligner sin mer kjente og utbredte slektning tettegras, men er betydelig mindre.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO