Egentlige ormeøgler er en familie som omfatter de fleste artene av ormeøgler. De er utbredt i Sør-Amerika og Afrika sør for Sahara, samt på De store Antiller, Jomfruøyene, Trinidad, Fernando de Noronha og Bioko.
De fleste artene er middelstore med en lengde fra snutespiss til kloakkåpning på 25–40 cm. Amphisbaena alba kan ha en totallengde på opptil 72 cm, og enkelte av de mindre artene, som Chirindia rondoensis, har en kroppslengde på bare 9–12 cm.
Formen på hodet varierer med måten de ulike artene graver underjordiske ganger. Arter med butt hode, som Amphisbaena i snever betydning og Zygaspis, stanger ganske enkelt hodet framover. De som har et spadeformet hode (Leposternon og Monopeltis), bøyer hodet ned, skyver framover, og løfter så den sammenpressede jorda opp i taket på gangen. Arter der hodet er formet som en loddrett kjøl, for eksempel Ancylocranium og Anops, stanger hodet framover, og komprimerer deretter jorda vekselvis på høyre og venstre side.
De fleste artene er eggleggende, men Loveridgea ionidesii og Monopeltis capensis er føder levende unger. Kullene er små og består som regel av to–fire avlange egg med læraktig skall. Det er mulig at størrelsen på kullene varierer med kroppsstørrelsen.
Slektene Blanus og Cadea ble tidligere regnet til familien Amphisbaenidae. Molekylærgenetiske studier har vist at disse to slektene er tidlige sidegrener på ormeøglenes stamtre, og de er nå plassert i egne familier.
En fylogenetisk studie av de søramerikanske artene fra 2009 førte til at alle arter i slektene Cercolophia, Bronia, Aulura, Anops og Leposternon ble flyttet til Amphisbaena. Etter denne revisjonen er det to slekter med egentlige ormeøgler i Den nye verden: Amphisbaena med omtrent 94 arter og Mesobaena med to arter.
Egentlige ormeøgler er en familie som omfatter de fleste artene av ormeøgler. De er utbredt i Sør-Amerika og Afrika sør for Sahara, samt på De store Antiller, Jomfruøyene, Trinidad, Fernando de Noronha og Bioko.
De fleste artene er middelstore med en lengde fra snutespiss til kloakkåpning på 25–40 cm. Amphisbaena alba kan ha en totallengde på opptil 72 cm, og enkelte av de mindre artene, som Chirindia rondoensis, har en kroppslengde på bare 9–12 cm.
Formen på hodet varierer med måten de ulike artene graver underjordiske ganger. Arter med butt hode, som Amphisbaena i snever betydning og Zygaspis, stanger ganske enkelt hodet framover. De som har et spadeformet hode (Leposternon og Monopeltis), bøyer hodet ned, skyver framover, og løfter så den sammenpressede jorda opp i taket på gangen. Arter der hodet er formet som en loddrett kjøl, for eksempel Ancylocranium og Anops, stanger hodet framover, og komprimerer deretter jorda vekselvis på høyre og venstre side.
De fleste artene er eggleggende, men Loveridgea ionidesii og Monopeltis capensis er føder levende unger. Kullene er små og består som regel av to–fire avlange egg med læraktig skall. Det er mulig at størrelsen på kullene varierer med kroppsstørrelsen.
Slektene Blanus og Cadea ble tidligere regnet til familien Amphisbaenidae. Molekylærgenetiske studier har vist at disse to slektene er tidlige sidegrener på ormeøglenes stamtre, og de er nå plassert i egne familier.
En fylogenetisk studie av de søramerikanske artene fra 2009 førte til at alle arter i slektene Cercolophia, Bronia, Aulura, Anops og Leposternon ble flyttet til Amphisbaena. Etter denne revisjonen er det to slekter med egentlige ormeøgler i Den nye verden: Amphisbaena med omtrent 94 arter og Mesobaena med to arter.
