nimet breadcrumb-navigoinnissa
Gjødselmyggar (Scatopsidae) er ei gruppe flugeliknande myggar som helst lever i tilknytnad til møk og kompost. Familien omfattar ganske små insekt (om lag 0,5-4 mm) og lever over heile verda. Det er på verdsbasis skildra ein 350 artar fordelt på 30 slekter; 44 av desse er kjende frå Noreg.[1].
Dei eldste gjødselmyggane me kjenner til er fossil frå krit-tida i Sibir.
Gjødselmyggar har robust kroppsbygnad med tydeleg runde hovud. Fargen er som regel einsfarga svart til brun, men dette varierer noko. Fest på dei to grunnleggjande antennesegmenta har dei 5-10 såkalla flagellomerar (trådforma antennesegment) i følehorna. Desse er korte, tjukke og klumpute og kan likna på ein stabel tallerkar. For dei fleste artane støyter augo over i kvarandre bak antennene.
Mellomkroppen til gjødselmyggen er noko forlenga, og til ein viss grad flatklemt frå sidene. Somme artar har særleg godt utvikla coxa (=«hoftefeste») på første beinpar. Hjå underfamilien Aspistinae går det ein tverrgåande kant på dette kroppsområdet. Vengjene har tydelege costa- og radius-årer, men har elles eit ganske utydeleg mønster. Korleis årene er lagt opp er viktige karakterar for å bestemma dyra til slekt.
Dei fleste artane har særskild utvikla kjønnsdelar. Det kan ofte vera naudsynt å kika på desse i mikroskop for å fastslå kva for art dyra høyrer til.
Larvane til gjødselmyggen er lange og har klart markerte hovud med sterk kitinisering. Munndelane er tyggande og raspande og følehorna er velutvikla, men augo manglar heilt. Dei har som larvar ni bakkroppssegment og tre mellomkroppssegment, hjå somme artar med børster. Fargen er kvit til lys grå.
Biologien til gjødselmyggen er generelt sett dårleg kjend. For dei kjende artane vert egga plasserte på fuktig substrat kort tid før hoa døyr. Larvane kan leva på mange ulike måtar, men mest vanleg er det at dei et på rotnande planterester. Det er òg kjend artar som lever på sopp, i gjødsel eller åtsel eller som parasittar hjå maur. Livssyklusen kan ta alt frå tre-fire veker til eit år avhengig av art.
Gjødselmyggar (Scatopsidae) er ei gruppe flugeliknande myggar som helst lever i tilknytnad til møk og kompost. Familien omfattar ganske små insekt (om lag 0,5-4 mm) og lever over heile verda. Det er på verdsbasis skildra ein 350 artar fordelt på 30 slekter; 44 av desse er kjende frå Noreg..
Dei eldste gjødselmyggane me kjenner til er fossil frå krit-tida i Sibir.
Gjødselmygg (Scatopsidae) er en familie av små, kraftig bygde mygg. De fleste er mørke på farge. 32 arter har så langt blitt registrert fra Norge.
Alle gjødselmygg er små insekter, ingen overstiger 4 mm i lengde. De fleste artene er svarte eller mørkebrune, lite hårete og glinsende.
Hodet er lite og avrundet. Fasettøynene møtes i en bro over antennene. Antennene er korte, uten lange hår, og består av 7-12 ledd, det ytterste leddet er vanligvis betydelig lengre enn de andre. Kroppen (Thorax) er lang og smal. Vingene er avrundede, med ganske få vingeårer. De fremste vingeårene er mørke, de bakerste vanligvis fargeløse. Beina er nokså korte og kraftige. Bakkroppen er sylindrisk, og hannenes kjønnsorganer er asymmetriske og komplisert oppbygd.
Larvene er spoleformede, noe flattrykte, uten bein men med en tydelig hodekapsel. De lever av råtnende materiale av ulike typer, noen også i gjødsel.
Larvene utvikler seg i råtnende, organisk materiale på landjorda, særlig i møkk. Fordi de er så små, blir disse myggene ofte oversett, tross i at noen arter er ganske vanlige. Av og til kan de forekomme i store mengder. Scatopse notata er ofte meget tallrik rundt utedoer, gjøselkjellere og lignende. Noen arter, for eksempel Apiloscatopse subgracilis, kan påtreffes i store mengder på blomster av skjermplanter.
Gjødselmygg (Scatopsidae) er en familie av små, kraftig bygde mygg. De fleste er mørke på farge. 32 arter har så langt blitt registrert fra Norge.
