Lantasääsket

Die Dungmücken (Scatopsidae) sind eine Familie der Zweiflügler (Diptera) und gehören zu den Mücken (Nematocera). Weltweit leben etwa 350 Arten dieser Tiergruppe, davon sind 35 Arten aus Deutschland bekannt. Es handelt sich um kleine bis mittelgroße Mücken.

Merkmale

Die Dungmücken haben einen vollkommen unbehaarten Körper und stechen nicht. Sie sind vor allem in der Nähe von Dungstätten und Aborten zu finden. Die Art Scatopse notata ist dabei weltweit verbreitet (Kosmopolit) und hält sich nicht selten in Wohnungen an den Fensterscheiben auf. Andere Arten leben häufig auf Doldenblüten.

Entwicklung

Die Larven der Dungmücken findet man vor allem auf Dung (Koprophagie), unter Rinde, in Pilzen, unter Falllaub oder in Totholz. Sie sind oft gesellig und zeichnen sich durch die auf längeren Röhren stehenden hinteren Öffnungen der Tracheen aus. Die Larven von Holoplagia transversalis leben als Ameisengast in den Bauten von Formica-Arten. Die Larven von Scatops notata sind gelegentlich schädlich in Pilzzuchten, die auf der Grundlage von Pferdemist gehalten werden. Die Verpuppung findet an den Fraßplätzen statt, der größte Teil der Puppe wird dabei von der letzten Larvenhaut umgeben. Die Atmung der Puppe erfolgt über prothorakale Atemröhrchen (Brusthörnchen), die verzweigt sind.

Fossile Belege

Fossile Belege dieser Familie sind rar. In kreidezeitlichem Kanadischem und Sibirischem Bernstein gefundene Dungmücken sind die ältesten fossilen Vertreter dieser Familie. Darüber hinaus sind Dungmücken aus verschiedenen tertiären Bernsteinvorkommen bekannt, darunter Vertreter der noch heute existierenden Gattung Scatopse in Baltischem und Mexikanischem Bernstein.^[1]

Quellen

1. ↑ George O. Poinar, Jr.: Life in Amber. Stanford University Press, Stanford (Cal.) 1992, ISBN 0-8047-2001-0.

Literatur

• A. Brauns: Terricole Dipterenlarven. Untersuchungen zur angewandten Bodenbiologie. Band 1, Göttingen 1954.
• P. Freeman, R. P. Lane: Bibionid and Scatopsid flies. Diptera: Bibionidae and Scatopsidae.. In: Handb Ident British Insects. 9 (7), London, 1985
• K. Honomichl, H. Bellmann: Biologie und Ökologie der Insekten. CD-Rom. Gustav Fischer Verlag, Stuttgart 1994.

Weblinks

– Sammlung von Bildern, Videos und Audiodateien

The minute black scavenger flies or "dung midges", are a family, Scatopsidae, of nematoceran flies. Despite being distributed throughout the world, they form a small family with only around 250 described species in 27 genera, although many await description and doubtless even more await discovery. These are generally small, sometimes minute, dark flies (from 0.6 to 5 mm), generally similar to black flies (Simuliidae), but usually lacking the humped thorax characteristic of that family.

The larvae of most species are unknown, but the few that have been studied have a rather flattened shape and are terrestrial and saprophagous.

Scatopsids are a well established group and fossils are known from amber deposits dating back to the Cretaceous period.

Scatopse notata (Linnaeus, 1758) is a cosmopolitan species. Its larval stages are found in decaying plant and animal material.

Genera

• Anapausis Enderlein, 1912
• Apiloscatopse Cook, 1874
• Arthria Kirby, 1837
• Aspistes Meigen, 1818
• Austroclemina
• Borneoscatopse
• Brahemyia Amorim, 2007
• Coboldia Melander, 1916 (sometimes erroneously as Colboldia)
• Colobostema Enderlein, 1926
• Cooka Amorin, 2007
• Diamphidicus Cook, 1971
• Efcookella
• Ectaetia Enderlein, 1912
• Ferneiella Cook, 1974
• Hawomersleya Cook, 1971
• Holoplagia Enderlein, 1912
• † Mesoscatopse
• Neorhegmoclemina
• Parascatopse Cook, 1955
• Parmaferia Cook, 1977
• † Procolobostema
• † Protoscatopse
• Psectrosciara Kieffer, 1911
• Quateiella Cook, 1975
• Reichertella Enderlein, 1912
• Rhegmoclema Enderlein, 1912
• Rhegmoclemina Enderlein, 1936
• Rhexoza Enderlein, 1936
• Scatopse Geoffroy, 1762 (sometimes erroneously as Scatops or Scathops)
• Swammerdamella Enderlein, 1912
• Thripomorpha Enderlein, 1905

Description

Larva of Coboldia fuscipes

Adult Scatopsidae are 0.6-5.0 mm long. They can be distinguished from other fly families by their wings and relatively short antennae.^[1] The wing has strong veins along the anterior margin while the remaining veins are generally weak, and the fork of vein Cu is at the wing base.^[2]

The larvae are dorsoventrally flattened with an exerted head capsule, meaning it cannot be retracted. They have a peripneustic respiratory system. Some taxa have spiracles on protuberances.^[3]

Life cycle

Eggs of Scatopsidae are laid on moist substrates in crescent-shaped masses of about 50-300 eggs. Females shortly after laying. The eggs take about 35 days to hatch, though it depends on temperature.^[4]

The life cycle take 3-4 weeks to complete in the common species Coboldia fuscipes and S. notata. The adult stage is generally quite short, usually 2-3 or 4-5 days.^[4]

Ecology

Adult Scatopsidae live in various habitats, though they are more frequent and diverse in open, fresh and marshy habitats. Some species are known to feed on flowers, especially Apiaceae.^[4]

Larvae live in various kinds of decomposing organic matter. Plant matter is preferred by Scatopsini and Swammerdamellini, with Ectaetia living in rotten wood, Arthria and Rhexoza under bark of decaying trees, and Ectaetia and Holoplagia in tree holes. Various genera are terricolous (living in soil), with Aspistes in sandy soils, Parascatopse in saltings, some Psectrosciarinae and Rhegmoclematini in wet/marshy soils, and Apiloscatopse in forest leaf litter. Fungi are used by Coboldia fuscipes as well as species of Scatopse and Apiloscatopse. Various genera including Scatopse, Coboldia, Cookella and Anapausis live in dung. Animal matter such as carrion is used by Scatopse and Coboldia. A few species of Colobostema and Holoplagia are myrmecophilous (associated with ants), and presumably feed on debris in ant nests. There are even some Scatopsinae which are aquatic, living in forest springs and presumably feeding on waterlogged dead leaves.^[4]

Larvae of C. fuscipes and S. notata have also been reported from the waste of canneries and wineries.^[5]

Behaviour

Scatopsidae may form swarms of up to thousands of individuals, sometimes including several species at once, possibly for reproduction. Scatopsidae mate in a tail-tail position and mating can last for a long time. One species, Thripomorpha halterata, has been observed doing rhythmic wing movements while swarming, which may be a courtship behaviour.^[4]

Name

The family name Scatopsidae literally translates to "looks like feces" (from Greek skat "dung" and opsi "appearance"). It is derived from the genus Scatopse, which has been frequently misspelled as Scatops.

See also

• List of Australian Scatopsidae

References

• [1] - Family descriptions

Scatopsidae es una familia de moscas nematóceras. Es una pequeña familia de distribución mundial con más de 400 especies descritas en 34 géneros. Quedan muchas especies por describir. Son mosquitas pequeñas, a veces diminutas (entre 0.6 y 5 mm), oscuras, parecidas a mosquitas de la familia Simuliidae, pero sin la característica joroba de esta familia.

Se desconocen las larvas de la mayoría de las especies. Las pocas que han sido estudiadas tienen una forma achatada y son saprófagas terrestres.

Se han encontrado fósiles de esta familia en ámbar del Cretácico.

Scatopse notata (Linnaeus, 178) es una especie de distribución cosmopolita. Sus estadios larvarios se encuentran en material vegetal o animal en descomposición.

Géneros

Lista incompleta:

• Anapausis Enderlein, 1912
• Apiloscatopse Cook, 1874
• Arthria Kirby, 1837
• Aspistes Meigen, 1818
• Austroclemina
• Borneoscatopse
• Brahemyia Amorim, 2007
• Coboldia Melander, 1916 (a veces escrita erróneamente Colboldia)
• Colobostema Enderlein, 1926
• Cooka Amorin, 2007
• Diamphidicus Cook, 1971
• Efcookella
• Ectaetia Enderlein, 1912
• Ferneiella Cook, 1974
• Hawomersleya Cook, 1971
• Holoplagia Enderlein, 1912
• † Mesoscatopse
• Neorhegmoclemina
• Parascatopse Cook, 1955
• Parmaferia Cook, 1977
• † Procolobostema
• † Protoscatopse
• Psectrosciara Kieffer, 1911
• Quateiella Cook, 1975
• Reichertella Enderlein, 1912
• Rhegmoclema Enderlein, 1912
• Rhegmoclemina Enderlein, 1936
• Rhexoza Enderlein, 1936
• Scatopse Geoffroy, 1762 (a veces escrita erróneamente Scatops o Scathops)
• Swammerdamella Enderlein, 1912
• Thripomorpha Enderlein, 1905

Etimología

El nombre Scatopsidae "parecido a heces" (del griegoskat "heces" y opsi "apariencia"), pero esto es posiblemente un malenendido. Se deriva del nombre dle género Scatopse, que solía estar mal escrito Scatops.

Referencias

• Australasian/Oceanian Diptera Catalog
• Bugguide.net. Family Scatopsidae - Minute Black Scavenger Flies

Lecturas adicionales

Descripción de especies

• Cook, E.F. (1969). A synopsis of the Scatopsidae of the Palaearctic Part I. Rhegmoclematini. Journal of Natural History 3(3): 393-407 doi 10.1080/00222936900770341 (HTML abstract)
• Cook, E.F. (1972). A synopsis of the Scatopsidae of the Palaearctic Part II. Swammerdamellini. Journal of Natural History 6(6): 625-634. doi 10.1080/00222937200770561
• Cook, E.F. (1974). A Synopsis of the Scatopsidae of the palaearctic Part III. The Scatopsini. Journal of Natural History 8(1): 61-100 doi 10.1080/00222937400770061

Fósiles

• de Souza Amorim, D. (1998). Amber Fossil Scatopsidae (Diptera: Psychodomorpha). I. Considerations on Described Taxa, Procolobostema roseni, new species, from Dominican Amber, and the Position of Procolobostema in the Family. American Museum Novitates 3227; 1-17. PDF fulltext

Les Scatopsidae sont une famille de diptères nématocères qui comprend environ 380 espèces décrites dans le monde, dont un peu plus de 110 en Europe. Ce sont de petits moucherons, généralement de couleur noire, qu'on peut rencontrer dans des milieux très divers, souvent sur des fleurs. Les stades larvaires sont saprophages, se développant dans des matières en décomposition.

• Coboldia fuscipes est l'espèce la plus fréquemment observée dans pratiquement tous les milieux. Transportée involontairement par le commerce, elle a colonisé tous les continents. Ses larves peuvent se développer dans une grande variété de matières organiques en décomposition, d'origine animale ou végétale.

Genres représentés en Europe

(entre parenthèses, nombre d'espèces européennes décrites)

Liste des genres du Monde

_{(selon Catalogue of Life (1 mars 2013)^[1] :}

Liste des sous-familles

Selon ITIS (1 mars 2013)^[2] :

• sous-famille Aspistinae
• sous-famille Ectaetiinae
• sous-famille Psectrosciarinae
• sous-famille Scatopsinae

Notes et références

Scatopsidae Newman, 1834, è una famiglia cosmopolita di insetti dell'ordine dei Ditteri (Nematocera: Psychodomorpha). Malgrado la diffusione e la frequenza con cui si rinvengono gli insetti di questo raggruppamento, la biologia della famiglia è ancora oggi poco conosciuta.

Descrizione

L'adulto è un moscerino di piccole dimensioni ma di aspetto robusto, con corpo lungo 0,5-5 mm e livrea generalmente di colore scuro, in genere nera, a volte con macchie gialle. Molto simili ai Canthyloscelidae, gli Scatopsidae si differenziano per avere tutti e tre gli ocelli ben formati, palpi mascellari uniarticolati e nervatura alare più semplice. La specie australiana Hawomersleya aptera è caratterizzata dall'assenza delle ali, carattere insolito fra i Nematoceri.

Il capo è provvisto di tre ocelli ed ha antenne moniliformi, relativamente brevi, composte da 7-12 articoli. Gli occhi sono connati al vertice. Il torace è compresso ai lati, l'addome è breve, generalmente appiattito in senso dorso-ventrale e più largo all'estremità caudale.

Le ali sono moderatamente larghe, con lobo anale ampio ma poco rilevato e con nervature anteriori più evidenti per la pigmentazione. La nervatura alare, nel complesso, ha una ramificazione ridotta e mostra una concentrazione delle nervature verso il margine costale. La letteratura non offre una precisa e concordante interpretazione sulla struttura di alcune vene, in particolare in merito alla presenza o meno delle vene trasverse radio-mediale (r-m) e medio-cubitale (m-cu). In genere le descrizioni sottolineano la particolare evidenza delle nervature anteriori (costa e radio), che appaiono più sclerificate e pigmentate di quelle posteriori (media e cubito) e il marcato ravvicinamento della radio al margine costale. Di conseguenza, le ali di questi insetti appaiono dotate di una nervatura debole, concentrata verso il margine anteriore. Quest'ultimo carattere è spesso indicato, in inglese con la locuzione costalization of veins ("costalizzazione delle vene"). Le principali caratteristiche morfologiche della venatura alare si possono così riassumere:

Schema della nervatura alare (Scatopse sp.). C: costa; Sc: subcosta; R: radio; M: media; Cu: cubito; h: omerale; frm: falsa radio-mediale.

• La costa si estende solo sul margine anteriore, generalmente non oltre il terzo distale.
• La subcosta è molto breve e incompleta. Nelle tavole non costruite con dettaglio, questa vena è spesso omessa.
• La radio è appressata al margine costale e si suddivide in genere in due soli rami, R₁ e R₄₊₅, entrambi confluenti sul margine costale, rispettivamente nella metà basale e in quella distale (Scatopse) oppure entrambe entro la prima metà del margine costale. In Aspistes la vena R₄₊₅ si biforca. Il tratto trasverso del settore radiale è molto breve.
• La media è composta da due ramificazioni (M₁ e M₂). Controversa è l'interpretazione della struttura della media nel tratto basale: questa presenta un tratto longitudinale, che implicitamente è probabilmente considerato come base della media, e si fonde brevemente con il settore radiale per poi separarsi come M₁₊₂.
• Il sistema cubitale è costituito dalle vene CuA₁ e CuA₂ che hanno percorsi distinti e sono connesse solo alla base. La vena CuA₂ forma una caratteristica doppia curvatura, più o meno marcata, con la concavità rivolta verso il lobo anale. In diversi generi compare inoltre una vena spuria, ovvero un ripiegamento longitudinale, che scorre fra M₁₊₂ e CuA₁.
• In merito alla nervatura trasversa radio-mediale, sussistono interpretazioni differenti. Secondo diversi Autori, la trasversa radio-mediale è assente. Secondo Amorim, la radio-mediale è presente, marcatamente sclerotizzata e disposta longitudinalmente^[1]. In effetti, diverse tavole mostrano una brevissima vena, allineata con R₄₊₅, che connette l'angolo del settore radiale con la base di M₁₊₂. Secondo il sistema Comstock-Needham, questa vena sarebbe perciò una radio-mediale a tutti gli effetti.
• In alcuni Scatopsidae (es. Holoplagia, Pararhexosa) è presente una vena trasversa incompleta che si estende dal tratto basale di M₁ verso il tratto terminale di R₄₊₅; questa vena è talvolta indicata come radio-mediale (HARDY, 1957) o come falsa radio-mediale (AMORIM, 2007)^[2][3]. La stessa vena è presente anche in alcune specie di Scatopse, in particolare Scatopse notata^[4][5][6].
• La medio-cubitale, secondo Amorim, sarebbe presente alla base, sclerotizzata e pigmentata, e disposta longitudinalmente^[1].
• La nervatura anale, infine, è presente solo in alcune specie.

La larva è apoda ed eucefala, con corpo appiattito e fusiforme, provvista di sistema respiratorio polipneustico nella 3ª e 4ª età. La pupa si sviluppa all'interno di un pupario rudimentale formato dall'exuvia dell'ultimo stadio larvale.

Biologia

La biologia di questa famiglia è ancora poco conosciuta. Gli adulti si rinvengono in vari ambienti, ma in genere prediliggono stazioni fresche e umide; possono ritrovarsi anche presso le abitazioni, dove tendono a posarsi sul vetro delle finestre. All'aperto frequentano soprattutto le infiorescenze delle Apiaceae e tendono ad aggregarsi in sciami^[7].

Le larve sono saprofaghe e si sviluppano su substrati organici umidi e in via di decomposizione di varia natura, come il legno marcescente, i suoli umidi e ricchi di sostanza organica, le lettiere forestali, residui vegetali vari, funghi. Frequente è la loro presenza anche negli escrementi degli animali, comportamento da cui deriverebbe, secondo vari Autori, il nome scientifico dato alla famiglia^[8]. Nei Colobostematini sono presenti specie mirmecofile.

Sistematica

Fino agli anni ottanta, gli Scatopsidae sono stati associati, sotto l'aspetto filogenetico e tassonomico, ai Bibionomorpha, per le affinità sia morfologiche sia etologiche. WOOD & BORKENT (1989) ridefinirono questa correlazione e inclusero gli Scatopsidae e le famiglie affini (Canthyloscelidae e Perissommatidae) all'interno dell'infraordine degli Psychodomorpha, posizione largamente condivisa nella letteratura prodotta a partire dagli anni novanta.

La famiglia comprende oltre 30 generi con circa 350 specie descritte, ma il numero è destinato a crescere in quanto vi sono molte specie ancora sconosciute. La suddivisione interna si articola in quattro sottofamiglie di cui, quella più rappresentativa, Scatopsinae, è ripartita in quattro tribù. Sulla precisa collocazione dei generi nelle tribù ci sono tuttavia fonti discordanti:

• Apistinae. Generi: Arthria, Apistes
• Ectaetiinae. Generi: Ectaetia
• Psectrosciarinae. Generi: Anapausis, Psectrosciara
• Scatopsinae. Tribù:
  • Colobostematini. Generi: Colobostema, Efcookella, Ferneiella, Holoplagia
  • Rhegmoclematini. Generi: Diamphidicus, Parascatopse, Rhegmoclema, Rhegmoclemina,
  • Scatopsini. Generi: Apiloscatopse, Parmaferia, Pharsoreichertella, Reichertella, Scatopse, Thripomorpha
  • Swammerdamellini. Generi: Abrhexosa, Akorhexoza, Brahemyia, Coboldia, Cooka, Hawomersleya, Pararhexosa, Quateiella, Rhexoza, Swammerdamella

Diverse sono le specie fossili appartenenti a questa famiglia^[9]. Quelle descritte risalgono al Cenozoico, tuttavia, anche in assenza di una documentazione ufficiale che faccia riferimento a specie classificate, si ritiene che l'origine della famiglia risalga al Mesozoico e, probabilmente, al Cretacico superiore.

Distribuzione

La famiglia ha una larga diffusione ed è rappresentata in tutte le regioni zoogeografiche della Terra, con alcune specie cosmopolite (Scatopse notata e Coboldia fuscipes). La maggiore concentrazione di specie si rileva nella regione oloartica (Neartico e Paleartico), ma molte sono ancora le specie sconosciute, soprattutto della Regione neotropicale.

In Italia sono segnalate solo quindici specie appartenenti a nove generi: Anapausis, Apiloscatopse, Coboldia, Colobostema, Parascatopse, Rhegmoclema, Reichertella, Scatopse, Swammerdamella^[10].

Note

Bibliografia

• Ermenegildo Tremblay. Entomologia applicata. Volume III Parte I. 1ª ed. Napoli, Liguori Editore, 1991. ISBN 88-207-2021-3.
• (EN) Jean-Paul Haenni, Scatopsidae Newman, 1834, in L. Jedlička, V. Stloukalová, M. Kúdela (a cura di), Checklist of Diptera of the Czech Republic and Slovakia. Electronic version 1, Bratislava, Comenius University, 2006, ISBN 80-969629-0-6.
• (EN) Edwin F. Cook, Family Scatopsidae, in Neal L. Evenhuis (a cura di), Catalog of the Diptera of the Australasian and Oceanian Regions (online version), Bishop Museum. URL consultato il 18 aprile 2009.
• (ES) Dalton Souza de Amorim, Scatopsidae, in Angel Solís (a cura di) Las Familias de insectos de Costa Rica, INBio, 1997. URL consultato il 19 aprile 2009 (archiviato dall'url originale il 9 agosto 2007).
• D.E.Hardy, Diptera: Bibionidae and Scatopsidae, in Insects of Micronesia, vol. 12, n. 2, 1957, pp. 87-102. URL consultato il 19 aprile 2009.
• Dalton Souza de Amorim, Two new genera of Swammerdamellini (Diptera, Scatopsidae), with a discussion of the position of the species of Rhexoza (PDF), in Zootaxa, vol. 1640, 2007, pp. 41-53, ISSN 1175-5326. URL consultato il 19 aprile 2009 (archiviato dall'url originale il 7 dicembre 2010).
• C.T. Brues, A.L. Melander, F.M. Carpenter, Classification of Insects. Keys to the Living and Extinct Families of Insects, and to the Living Families of Other Terrestrial Arthropods, in Bulletin of the Museum of Comparative Zoology at Harvard College, vol. 108, 1954. URL consultato il 13 aprile 2009.

Scatopsidae zijn een familie uit de orde van de tweevleugeligen (Diptera), onderorde muggen (Nematocera). Wereldwijd omvat deze familie zo'n 34 genera en 407 soorten.

Gjødselmyggar (Scatopsidae) er ei gruppe flugeliknande myggar som helst lever i tilknytnad til møk og kompost. Familien omfattar ganske små insekt (om lag 0,5-4 mm) og lever over heile verda. Det er på verdsbasis skildra ein 350 artar fordelt på 30 slekter; 44 av desse er kjende frå Noreg.^[1].

Dei eldste gjødselmyggane me kjenner til er fossil frå krit-tida i Sibir.

Kjenneteikn

Gjødselmyggar har robust kroppsbygnad med tydeleg runde hovud. Fargen er som regel einsfarga svart til brun, men dette varierer noko. Fest på dei to grunnleggjande antennesegmenta har dei 5-10 såkalla flagellomerar (trådforma antennesegment) i følehorna. Desse er korte, tjukke og klumpute og kan likna på ein stabel tallerkar. For dei fleste artane støyter augo over i kvarandre bak antennene.

Mellomkroppen til gjødselmyggen er noko forlenga, og til ein viss grad flatklemt frå sidene. Somme artar har særleg godt utvikla coxa (=«hoftefeste») på første beinpar. Hjå underfamilien Aspistinae går det ein tverrgåande kant på dette kroppsområdet. Vengjene har tydelege costa- og radius-årer, men har elles eit ganske utydeleg mønster. Korleis årene er lagt opp er viktige karakterar for å bestemma dyra til slekt.

Dei fleste artane har særskild utvikla kjønnsdelar. Det kan ofte vera naudsynt å kika på desse i mikroskop for å fastslå kva for art dyra høyrer til.

Larvar

Larvane til gjødselmyggen er lange og har klart markerte hovud med sterk kitinisering. Munndelane er tyggande og raspande og følehorna er velutvikla, men augo manglar heilt. Dei har som larvar ni bakkroppssegment og tre mellomkroppssegment, hjå somme artar med børster. Fargen er kvit til lys grå.

Levesett

Biologien til gjødselmyggen er generelt sett dårleg kjend. For dei kjende artane vert egga plasserte på fuktig substrat kort tid før hoa døyr. Larvane kan leva på mange ulike måtar, men mest vanleg er det at dei et på rotnande planterester. Det er òg kjend artar som lever på sopp, i gjødsel eller åtsel eller som parasittar hjå maur. Livssyklusen kan ta alt frå tre-fire veker til eit år avhengig av art.

Kjelder

• Jensen, Lita Greve: Gjødselmygg (Scatopsidae) - kompostbingens hemmelighet i Insekt-Nytt #4 1999

1. ↑ Ottesen, P.S. (red) :Norske insektfamilier og deres artsantall Norsk Entomologisk Forening 1999

Gjødselmygg (Scatopsidae) er en familie av små, kraftig bygde mygg. De fleste er mørke på farge. 32 arter har så langt blitt registrert fra Norge.

Utseende

Alle gjødselmygg er små insekter, ingen overstiger 4 mm i lengde. De fleste artene er svarte eller mørkebrune, lite hårete og glinsende.

Hodet er lite og avrundet. Fasettøynene møtes i en bro over antennene. Antennene er korte, uten lange hår, og består av 7-12 ledd, det ytterste leddet er vanligvis betydelig lengre enn de andre. Kroppen (Thorax) er lang og smal. Vingene er avrundede, med ganske få vingeårer. De fremste vingeårene er mørke, de bakerste vanligvis fargeløse. Beina er nokså korte og kraftige. Bakkroppen er sylindrisk, og hannenes kjønnsorganer er asymmetriske og komplisert oppbygd.

Larvene er spoleformede, noe flattrykte, uten bein men med en tydelig hodekapsel. De lever av råtnende materiale av ulike typer, noen også i gjødsel.

Levevis

Larvene utvikler seg i råtnende, organisk materiale på landjorda, særlig i møkk. Fordi de er så små, blir disse myggene ofte oversett, tross i at noen arter er ganske vanlige. Av og til kan de forekomme i store mengder. Scatopse notata er ofte meget tallrik rundt utedoer, gjøselkjellere og lignende. Noen arter, for eksempel Apiloscatopse subgracilis, kan påtreffes i store mengder på blomster av skjermplanter.

Systematisk inndeling / norske arter

• Orden Tovinger, Diptera
  • Underorden Mygg, Nematocera
  • Overfamilie Scatopsoidea
    • Familie Gjødselmygg (Scatopsidae)
      • Underfamilie Aspistinae
        • Slekten Arthria Kirby, 1837
          • Arthria analis Kirby, 1837
        • Slekten Aspistes Meigen, 1818
          • Aspistes berolinensis Meigen, 1818
      • Underfamilie Ectaetiinae
        • slekten Ectaetia Enderlein, 1912
          • Ectaetia clavipes (Loew, 1846)
          • Ectaetia platyscelis (Loew, 1869)
      • Underfamilie Psectrosciarinae
        • Slekten Anapausis Enderlein, 1912
          • Anapausis rectinervis Duda, 1928
          • Anapausis helvetica Haenni, 1984
        • Slekten Psectrosciara Kieffer, 1911
      • Underfamilie Scatopsinae
        • Stamme Rhegmoclematini
          • Slekten Aldrovandiella Enderlein, 1912
          • Slekten Austroclemina Cook, 1972
          • Slekten Diamphidicus Cook, 1972
          • Slekten Neorhegmoclemina Cook, 1955
          • Slekten Parascatopse Cook, 1955
          • Slekten Parmaferia Cook, 1976
          • Slekten Rhegmoclema Enderlein, 1912
          • Slekten Rhegmoclemina Enderlein, 1936
            • Rhegmoclemina vaginata (Lundström, 1910)
          • Slekten Thripomorpha Enderlein, 1905
            • Thripomorpha bifida (Zilahi-Sebess, 1956)
            • Thripomorpha halteratum (Meigen, 1838)
            • Thripomorpha verralli (Edwards, 1934)
        • Stamme Colobostematini
          • Slekten Borneoscatopse Freeman, 1985
          • Slekten Colobostema Enderlein, 1926
            • Colobostema infumatum (Haliday, 1833)
            • Colobostema nigripenne (Meigen, 1830)
            • Colobostema obscuritarse (Strobl, 1898)
            • Colobostema triste (Zetterstedt, 1850)
          • Slekten Efcookella Haenni, 1998
            • Efcookella albitarsis (Zetterstedt, 1850)
          • Slekten Ferneiella Cook, 1985
          • Slekten Holoplagia Enderlein, 1912
            • Holoplagia bullata (Edwards, 1925)
            • Holoplagia transversalis (Loew, 1846)
          • Slekten Lumpuria Edwards, 1928
        • Stamme Scatopsini
          • Slekten Apiloscatopse Cook, 1974
            • Apiloscatopse bifilata (Walker, 1856)
            • Apiloscatopse flavicollis (Meigen, 1818)
            • Apiloscatopse flavocincta ((Duda, 1928)
            • Apiloscatopse scutellata (Loew, 1846)
            • Apiloscatopse subgracilis Haenni & Greve, 1995
          • Slekten Pharsoreichertella Cook, 1974
          • Slekten Reichertella Enderlein, 1912
            • Reichertella geniculata (Zetterstedt, 1850)
          • Slekten Scatopse Geoffroy, 1762
            • Scatopse lapponica Duda, 1928
            • Scatopse notata (Linnaeus, 1758)
        • Stamme Swammerdamellini
          • Slekten Abrhexosa Freeman, 1990
          • Slekten Akorhexoza Cook, 1978
          • Slekten Brahemyia Amorim, 2007
          • Slekten Coboldia Melander, 1916
            • Coboldia fuscipes (Meigen, 1830)
          • Slekten Cooka Amorim, 2007
          • Slekten Pararhexosa Freeman, 1985
          • Slekten Quateiella Cook, 1975
          • Slekten Rhexoza Enderlein, 1936
            • Rhexoza richardsi Freeman, 1985
          • Slekten Swammerdamella Enderlein, 1912
            • Swammerdamella acuta Cook, 1956
            • Swammerdamella adercotris Cook, 1972
            • Swammerdamella brevicornis (Meigen, 1830)
            • Swammerdamella genypodis Cook, 1972

Litteratur

• Andersson, H. 1978. Revision of the Scatopsidae (Diptera) in Zetterstedt´s collection, with lectotype designations. Ent.Scand. 9: side 235 – 236
• Freeman, P. & Lane, R.P. 1985. Bibionid and Scatopsid flies. Diptera: Bibionidae and Scatopsidae. Handbooks Ident. Brit. Insects 9 (7): side 1-74.
• Greve, Lita. 1999. Gjødselmygg (Scatopsidae) – kompostbingens hemmelighet. Insekt-Nytt 24 (4) 1999. side 7-12 pdf
• Hackman, W. 1980. A check list of the Finnish Diptera. I. Nematocera and Brachycera (S.str.). Notul.Entomol. 60: side 17 – 48
• Haenni, J.-P. 1997. Family Scatopsidae. Side 255-272 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.) Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera, Volume 2 Science Herald, Budapest.
• Haenni, J.-P. og Greve, L. 1995. Faunistic note about Norwegian Scatopsidae (Diptera), with description of a new species. Fauna norvegica Serie B 42: side 71-82.
• Haenni, J.-P. og Greve, L. 2000. New records of Norwegian Scatopsidae (Diptera). Norwegian Journal of Entomology 47: 65-72.
• Haenni, J.-P. og Greve, L. 2005. Anapausis helvetica Haenni, 1984 (Diptera: Scatopsidae), a species new to Fennoscandia and Denmark. Norwegian Journal of Entomology 52: 115-116.
• Hansen, L.O. 2003. Aspistes berolinensis Meigen, 1818 (Diptera, Scatopsidae) rediscovered in Norway. Norwegian Journal of Entomology 50: 130.

Eksterne lenker

• (sv) Gjødselmygg hos Dyntaxa
• (en) Gjødselmygg – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Gjødselmygg i Encyclopedia of Life
• (en) Gjødselmygg i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Gjødselmygg hos Fossilworks
• (en) Gjødselmygg hos Fauna Europaea
• (en) Gjødselmygg hos NCBI
• (en) Gjødselmygg hos ITIS
• (en) Kategori:Scatopsidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Scatopsidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

Dyngmyggor (Scatopsidae) är en familj insekter som tillhör ordningen tvåvingar och underordningen myggor med cirka 350 beskrivna arter världen över. De hithörande arterna är typiskt små och mörka tvåvingar, ungefär 0,5–4 millimeter i längd, vars larver lever i organiska och ruttnande material, som till exempel murken ved, djurspillning eller as. Det finns även exempel på arter med larver som lever i svampar eller som parasiterar på myror.

De fullbildade insekterna, imago, har för myggor robust kroppsbyggnad och ganska korta antenner. De har vidare ett litet rundat huvud, en proportionellt sett något förlängd mellankropp och ganska korta och kraftiga ben. Vingarna är genomskinliga med få vingribbor. Bara de främsta vingribborna är tydligt framträdande, vingens mönstringen i övrigt är ganska otydlig. Dyngmyggor kan som fullbildade insekter besöka blommor, till exempel kan de förekomma i stora mängder på flockblommiga växter. Även om de fullbildade individerna till utseendet kan påminna lite om knott så varken sticks eller bits de.

Dyngmyggor är ofta svåra att artbestämma utan noggranna studier, men vingarnas ådring är en av de karaktärer på vilken man kan avgöra till vilket släkte de hör. En annan karaktär som kan användas vid artbestämning är hanarnas parningsorgan.

Larverna är vita till ljust gråaktiga och har en långsträckt, lite spolformad och tillplattad kropp med ett tydligt markerat huvud.

Referenser

Den här artikeln är helt eller delvis baserad på material från norska Wikipedia (bokmål/riksmål)

Den här artikeln är helt eller delvis baserad på material från norska Wikipedia (bokmål/riksmål)

Externa länkar

• Wikimedia Commons har media som rör dyngmyggor.
  Bilder & media

Систематика
на Викивидах

Изображения
на Викискладе

Комары-гнильницы^[1], или навозные комары^[2], или скатопсиды^[3][2] (лат. Scatopsidae) — семейство насекомых из отряда двукрылых, включающее 390 видов.

Описание

Гнильницы — это маленькие длинноусые двукрылые, достигающие в длину от 0,6 до 5 мм. Имеют сходство с представителями семейства мошек (Simuliidae), но не имеют горбатую грудку, как это есть у мошек.

Экология и местообитания

Личинки многих видов неизвестны, но несколько видов были немного изучены. Личинки являются земляными обитателями и детритофагами. Видом-космополитом является Scatopse notata, чья личинка встречается в гниющей растительности и животной материи.

Примечания