Trogoner (Trogonidae) eller trogonfugler (Trogoniformes) er både en familie og en orden med fugler.
Trogoner er unike i måten tærne er arrangert, i det tå nummer tre og fire peker framover, mens nummer en og to peker bakover, mens hos de fleste andre treklatrende fugler, eksempelvis spetter, peker tå nummer en og fire bakover og to og tre framover.
Trogoner har myke, ofte fargerike, fjær. Kjønna har ulike fjærdrakter. Reira ligger i et hult tre eller i termittuer, det er 2 til 4 hvite eller pastellfarga egg i hvert kull.
Trogonene er nærmest beslektet med Bucerotiformes (hornfugler, hærfugler og kakelarer) og Leptosomatiformes (kuroler).
Ordet 'trogon' kommer fra gresk og betyr 'biting' og refererer til det at trogoner gnager ut hull i tre til reirplass, slik som også nesehornfugl og hakkespetter gjør.
Trogoner har spredt seg til tropisk skog i heile verda, med størst mangfold i Sentral- og Sør-Amerika. Slekten Apaloderma inneholder de tre afrikanske artene, og slektene Harpactes og Apalharpactes inneholder de asiatiske artene. Resten av trogonenen er neotropiske.
Dietten består av insekt og frukt. De er vanligvis standfugler, likevel kan enkelte arter flytte seg rundt lokalt.
De seks artene i slektene Pharomachrus og Euptilotis kalles ketsaler.