Pottemakarfuglar er sporvefuglar i den biologiske familien Corcoracidae. Det er to artar i denne familien i kvar si slekt, pottemakarfugl, Corcorax melanorhamphos, og apostelfugl, Struthidea cinerea. Begge er endemiske til Australia. [1]
Begge artane i familien finst i opne habitat i austlege Australia, for det meste i eukalyptusskog, men òg anna open skog. Apostelfugl er meir tolerant ovanfor tørre habitat og lever i tørre skogsområde og buskskog. Begge artane er tolerante for menneskepåverka habitat og vil ta i bruk landbruksområde og tettbygde strøk, til og med parkar og hagar. [1]
Dei to pottemakarfuglar er mellomstore sporvefuglar, med apostelfugl som den minste på rundt 31 centimeter i lengd. Arten pottemakarfugl er gjennomsnittleg 47 cm i lengd. Morfologien deira er typisk for sporvefuglar som beitar på bakken; lange fjørkledde bein og korte, runde venger. Dei mest merkbare skilnadene mellom dei to artane finn ein i fjørdrakta og i nebbet. [1] Nebbet på apostelfugl er kort og djupt, ikkje ulikt det hos finkar, medan nebbet hos pottemakarfugl er lengre og bua, ikkje ulikt nebbet til alpekråke. Skilnadene i nebba reflekterer skilnadene i ernæringsøkologi, apostelfuglar plukkar føda som sporvar medan arten pottemakarfugl brukar nebbet sitt for å snu om på tørt lauv på bakken. [2]
Likskapen mellom dei to artane er lett synlege i levevis: begge artane er særs sosiale, tilbringer mykje av tida på beite gjennom nedfallen lauvverk med eit mykje karakteristisk ganglag, gjer kallerop til kvarandre nesten heile tida, og begge artane responderer på forstyrring frå menneske ved å flyge tungt opp i eit tre, ofte sit dei tett saman to til tre på ei grein, og pleier fjørdrakta. Fuglane kan bli vant til menneske og kan bli mykje tamme i parkområde. [1]
Ei sosial gruppe av pottemakarfuglar blir danna rundt eit par dominerande individ, ei ho og ein hannfugl. Mengda av fuglar i gruppa kan variere frå 2 til 20 fuglar, med seks som typisk hos arten pottemakarfugl og sju til ni fuglar hos apostelfugl. Begge artane er standfuglar og forsvarer eit territorium i løpet av hekkesesongen. Storleiken på territoriet i hekketida er rundt 20 hektar, etter hekkesesongen når ungane er flygedyktige kan gruppa breie seg ut over eit større område. Om ein av dei dominerande hekkefuglane døyr vil gruppa bryte opp, og det attverande dominerande individet vil ta umodne fuglar frå gruppa si og finne ein einsleg fugl å danne ei ny gruppe. [1] Dei fleste av rekruttane i ei ny gruppe er ungfuglar frå tidlegare hekkesesongar. [3] Desse hjelparane er viktige for hekkesuksessen, så mykje at arten pottemakarfugl er rapportert å kidnappe nesten-flygedyktige ungar frå andre grupper for å auke storleiken på eige gruppe. [4]
Som familienamnet ymtar om, byggjer desse fuglane reir av gjørme. Reira er skålforma og tar fleire dagar å konstruere, jamvel lengre om tilkomsten på gjørme er avgrensa. Dei utnyttar høve til reirbygging ved regnvêr som lagar gjørmete pyttar, og reir kan gjenbrukast om mogleg. Dei legg rundt tre til fem ovale egg i kvart kull. Alle medlemmer i gruppa deler på å ruge i rundt tjue dagar, dei deler òg andre oppgåver innanfor gruppa så som ungefôring . [1] Ungane i denne familien treng ein lang periode med omsut, det kan ta opptil 200 dagar før ungfuglar oppnår fullt sjølvstende frå foreldre og hjelparar. [5]
Pottemakarfuglar er sporvefuglar i den biologiske familien Corcoracidae. Det er to artar i denne familien i kvar si slekt, pottemakarfugl, Corcorax melanorhamphos, og apostelfugl, Struthidea cinerea. Begge er endemiske til Australia.
Pottemakerfugler (Corcoracidae) er en liten familie av spurvefugler som er endemisk for Australia. Familien består av to slekter med én art i hver. Begge overlever i kraft av to underarter hver.
Pottemakerfuglene er kråkelignende standfugler som blir omkring 29-50 cm store og trives i åpne habitat, der trekronene på trærne ikke danner tette tak. Begge artene har en morfologi som er typisk for fugler som eter på bakken, og kosten består hovedsakelig insekter og frø.
Artene er svært sosiale og tilbringer mye tid sammen mens de leter etter mat på bakken. Fuglene har et karakteristisk gangelag og spankulerer rundt og leter i tørt løv og ligende, mens de høylydt vokaliserer med hverandre. Den sosiale strukturen dannes gjerne rundt et dominerende par og kan bestå av 2–20 fugler. Om en av dem skulle dø, brytes gjerne gruppen opp.
Et særtrekk for disse artene er måten fuglene bygger rede på, av gjørme. Dette er opphavet til både den norske (pottemaker) og engelske (mudnesters) beskrivelsen. Redene er skålformede og påminner om potter. Det å bygge et rede kan ta flere dager, avhengig av tilgangen på gjørme, som gjerne oppstår etter regnvær.
I hekketiden forsvarer fuglene et territorium på cirka 20 ha. Andre fugler i gruppen fungerer som hjelpere i hekketiden. Den dominerende hunnen legger typisk 3–5 ovale egg, og alle fuglene i gruppen deler på rugingen, som gjerne tar omkring 20 dager, og matingen og stellet av ungene etter klekking. Og det kan ta opptil 200 dager før ungene blir selvstendige.
Pottemakerfuglene var tidligere plassert sammen med skjærelerker (Grallina) i den nå ikke lenger gyldige skjærelerkefamilien (Grallinidae), men er nå skilt ut som en selvstendig familie. De står evolusjonrt nært paradisfugler (Paradisaeidae) og melampittaer (Melampittidae) i overfamilien Corvoidea. De to gjenværende skjærelerkene ble overført til monarkfamilien (Monarchidae).
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Rowley et al. (2017).[1] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[2] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.
Pottemakerfugler (Corcoracidae) er en liten familie av spurvefugler som er endemisk for Australia. Familien består av to slekter med én art i hver. Begge overlever i kraft av to underarter hver.
.jpg)
