Figitidae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter. Man kjenner ca. 1500 arter, omtrent 425 er funnet i Europa og det er sannsynlig at vi har ca. 120 arter i Norge.
Små (1 – 6 mm), ofte metallisk fargede vepser. Hodet er nokså lite og avrundet. Antennene er lange og perlekjede-formede. Forkroppen (thorax) er høyt hvelvet. Beins er temmelig korte og spinkle, vingene har redusert årenett. Bakkroppen er flatklemt fra sidene, høyt hvelvet, adskilt fra forkroppen med en markert "vespetalje" (petiolus). Hunnens eggleggingsrør er ofte ganske langt.
Figitidene er parasitoider, larvene snylter på larver av tovinger (Diptera), nettvinger (Neuroptera), eller de er hyperparasitoider som snylter på snylteveps som angriper bladlus. Det er også noen som lever som såkalte inkviliner inne i galler laget av gallvepser, dette er trolig familiens opprinnelige levesett.
Inndelingen følger www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.. Andre klassifikasjoner fører ofte Anacharitinae, Charipinae og Eucoilinae som egne familier.
Figitidae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter. Man kjenner ca. 1500 arter, omtrent 425 er funnet i Europa og det er sannsynlig at vi har ca. 120 arter i Norge.
