Megaspilidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 450 kjente arter fordelt på 12 slekter. Den er nesten ikke undersøkt i Norge men det er trolig at vi har ca. 45 arter.
Knøttsmå til små (gjerne rundt 1 – 2 mm), tettbygde snylteveps. De ligner på den beslektede familien Ceraphronidae men skiller seg fra disse ved at vingemerket er ganske stort, at "stilken" fremst på bakkroppen er nokså smal og at ryggsiden av thorax har tre lengdefurer. Hodet er nokså stort med store fasettøyne, antennene består av 9 – 11 ledd, det andre leddet er sterkt forlenget, antennen er knebøyd mellom ledd to og tre. Kroppen er gjerne svart uten særlig påfallende glans. Beina er korte, spinkle, ofte gulaktige. Vingene er avrundede, med sterkt redusert årenett. Langs forvingens forkant går det en åre (costa) til ca. 2/3 ut i vingen, denne ender i et stort og mørkt vingemerke (pterostigma) før den forsetter i en bue bakover. Ellers er det ingen årer. Vinegene er kledt med små hår (microtrichia). Ganske mange arter er helt vingeløse. Bakkroppen er mer eller mindre pæreformet og nokså liten, eggleggingsrøret hos hunnen er kort og stikker ikke ut.
De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Biologien til denne gruppen er dårlig kjent, men man vet at en del arter er ektoparasitoider (det vil si at de lever på utsiden av verten) på pupper av fluer, andre snylter på nettvinger, nebbmunner, eller de er hyperparasitoider som snylter på andre snylteveps i gruppene Braconidae og Chalcidoidea.
Megaspilidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 450 kjente arter fordelt på 12 slekter. Den er nesten ikke undersøkt i Norge men det er trolig at vi har ca. 45 arter.
