Rur er fastsitjande krepsdyr vanlege på harde flater frå fjæresona ned til djuphavet. Det er beskrive rundt 1220 artar, og dei førekjem i alle hav over heile verda.
Rur har to larvestadium. Det første er felles med alle krepsdyr, og vert kalla nauplius-stadiet; her lever dyret planktonisk og driv med straumen i om lag to veker. På dette tidspunktet skiftar larva over i neste stadium, som er cypris-larva. Denne er ikkje i stand til å ta til seg føde, men er desto flinkare til å symja. Cypris-larvene slår seg ned ein plass som ser ut til å tilby eit trygt og produktivt miljø.
Når dyret har funne seg ein passande stad, fester cyprislarva seg med hovudet først til ein hard overflate, for så å ta til metamorfosen til ein ung rur. Dei fleste artane utviklar seks harde plater til å omkransa og beskytta kroppane sine. Resten av livet til organismen vert tilbrunge fest til bakken.
Når metamorfosen er over og ruren er vaksen, vil ruren halda fram å veksa. I motsetnad til andre leddyr skiftar dei derimot ikkje skal; dei veks ved å leggja til nytt materiale til enda av dei tunge, kalkrike platene sine.
Rur følgjer stort sett grunnoppbygginga til krepsdyra. Det er likevel nokre skilnadar; Antennene er t.d. omdanna til eit forankringsorgan. Dyra har seks par bein på thorax, desse vert kalla cirri og brukast til å fanga opp plankton, og i paringstida gametar. Rur vert delt inn i to større grupper; eigentleg rur, som er fest direkte til steinen dei sit på, og rankeføtingar, som sit på lange stilkar.
Rundt kroppen til ruren er det seks harde kalkplater. Dyret har òg to ekstraplater til å opna og lukka skalet med.
Ruren er hermafrodittisk, og har ulikt kjønn på ulike stadium av livet. Penisen til hannen er den største i dyreverda, sett i høve til kroppen: Hjå gjennomsnittsruren er dette organet ca 25 gongar så langt som sjølve dyret det sit på.
Rur er fastsitjande krepsdyr vanlege på harde flater frå fjæresona ned til djuphavet. Det er beskrive rundt 1220 artar, og dei førekjem i alle hav over heile verda.
Rur (familien Balanidae), også kalt vinkende engler,[1] er gruppe små krepsdyr. De lever i kjegleformede, hvite skall av kalk som sitter fast på steiner og andre harde flater i tidevannssonen og ned til dyphavet. Det er beskrevet rundt 1220 arter, og de forekommer i alle hav over hele verden. Rur er blant de vanligste dyrene langs norskekysten.[2]
Rur tilhører underklassen rankeføttinger (rankefotinger, Cirripedia). Som alle andre rankeføttinger, er rur hermafroditt (tvekjønnet). Dyret parer seg ved å stikke ut penis gjennom åpningen i skallet og befrukter andre individer. Rurens larver er frittsvømmende. Larvene begynner som nauplius og dyreplankton, og gjennomgår flere stadier før de slår seg ned på et fast levested og utvikler seg til voksne individer. Larvene tiltrekkes av stoffer som de voksne individene utskiller, og dette gjør at larvene havner på passende levesteder.
Den voksne ruren lever på steiner, skipsskrog, skjell, krabber, brygger og lignende. Når den først har satt seg fast, kan den ikke røre på seg mer enn noen få millimeter. Åpningen i skallet kan lukkes med to små kalkplater, slik at ruren kan holde vannet inne i skallet og unngå å tørke ut dersom den skulle bli tørrlagt. Rur lever av plankton, som den fanger ved hjelp av føtter (bøyelige tråder). Føttene brukes også for å tilføre friskt, oksygenrikt vann.
Rur danner et bredt, lyst belte fastvokst til fjellet.[2] De kan tåle lange perioder med tørrlegging og med innfrysing i is om vinteren.[2] Andre arter lever på dypere vann, og noen arter av rur opptrer som groeorganismer på skip og hvaler.[2] Rur kan forårsake korrosjon når den sitter på skipsskrog.
Blant de mange artene er:
Rur (familien Balanidae), også kalt vinkende engler, er gruppe små krepsdyr. De lever i kjegleformede, hvite skall av kalk som sitter fast på steiner og andre harde flater i tidevannssonen og ned til dyphavet. Det er beskrevet rundt 1220 arter, og de forekommer i alle hav over hele verden. Rur er blant de vanligste dyrene langs norskekysten.
