Ortheziidae is a family of scale insects commonly known as the ensign scales or ortheziids. They occur in most parts of the world but the majority of the species are found in the Neotropical and Nearctic regions while there are not many species in Australasia and the Far East.[2] There are twenty valid genera and 198 species.[3]
Ensign scales are found on a wide range of host plants including mosses, grasses, small herbaceous plants, woody shrubs and even fungi.[2]
Adult ensign scales have six dark coloured legs, a pair of dark antennae and stalked eyes. The apex of the antennae have thick terminal bristly setae. There are several abdominal spiracles and an anal ring on the dermal surface, with pores and setae. The upper surface of the body is covered in a thick waxy secretion giving it a decorated, fluted appearance.[2]
Ensign scales have four instars in the female and usually five instars in the male. The male penultimate and ultimate nymphal stages (prepupa and pupa) are mobile but non-feeding like adult males. The eggs are usually laid in an ovisac attached to the perimeter of the ventral abdomen by a band.[2]
Ortheziidae is a family of scale insects commonly known as the ensign scales or ortheziids. They occur in most parts of the world but the majority of the species are found in the Neotropical and Nearctic regions while there are not many species in Australasia and the Far East. There are twenty valid genera and 198 species.
Le Ortezie (Ortheziidae Green, 1896) sono una famiglia di insetti appartenente all'ordine dei Rincoti Omotteri, superfamiglia Coccoidea. Rappresentano una delle famiglie più primitive di cocciniglie, comparse sulla Terra nel Cretacico.
Le Ortezie presentano caratteri tipicamente primitivi, nell'ambito delle Cocciniglie, che si manifestano nel basso grado di involuzione secondaria delle femmine, nella presenza degli occhi composti e nella presenza di spiracoli tracheali anche nell'addome. L'elemento morfologico di maggiore evidenza è tuttavia il caratteristico ovisacco dalla forma cilindrica regolare.
I maschi sono provvisti di occhi sfaccettati e due ocelli ed hanno antenne moniliformi composte da 9 articoli. L'estremità posteriore dell'addome si prolunga con un ciuffo di filamenti di cera.
Le femmine sono neoteniche ma hanno un basso grado di involuzione e sono mobili. Il capo porta antenne ben evidenti e apparato boccale con rostro di due segmenti. Le zampe sono ben sviluppate e funzionali, sporgenti dal corpo, con fusione del femore e del trocantere e, in alcuni generi, della tibia con il tarso. L'addome presenta l'apertura anale circondata da un anello di sei setole; questo carattere contraddistingue le Ortezie dai Margarodidi che, invece, ne sono privi.
L'intero corpo della femmina è rivestito simmetricamente da placche di cera bianca, che si orientano radialmente sul dorso e ai lati, prolungandosi posteriormente. Nelle femmine adulte, le placche posteriori si prolungano notevolmente formando una vistosa struttura cilindrica, più o meno fortemente solcata, detta ovisacco.
Generi compresi nella famiglia:
Le Ortezie (Ortheziidae Green, 1896) sono una famiglia di insetti appartenente all'ordine dei Rincoti Omotteri, superfamiglia Coccoidea. Rappresentano una delle famiglie più primitive di cocciniglie, comparse sulla Terra nel Cretacico.
Sekkskjoldlus (Ortheziidae) er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.
Disse skjoldlusene er gjerne dekket av et tykt, hvitt vokslag, men de er fortsatt gjenkjennelige som insekter, med et markert hode, trådformede antenner og tre par bein. Sugesnabelen er ganske kort. Kroppen er oval og flat, dyrene er gjerne 3 – 5 mm lange. På oversiden er de kledt av et vokslag, men skillene mellom de ulike kroppsavnittene er markerte. På undersiden av bakkroppen har de gjerne en lang eggsekk med stavlignende voksvegger. Noen arter har vingede, spinkle hanner. Disse ligner sterkt på mygg da de har ett par vinger og lange, tynne antenner og bein, men de mangler myggenes svingkøller (halterer).
Arcthorthezia cataphracta, som er vanlig i Norge, lever på røttene av gress. Man finner gjerne disse særpreget utseende insektene når man roter i torven på gressmark.
Denne gruppen er ikke regnet som betydelige skadedyr.
Sekkskjoldlus (Ortheziidae) er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.
Ortheziidae Green, 1896
Пластинчатые червецы[1][2] (лат. Ortheziidae) — семейство полужесткокрылых из надсемейства червецов. В семействе открыто около 200 видов, из которых 11 видов распространены и в Европе.
Тело покрыто белыми или сероватыми восковыми пластинками. Анальное кольцо с полосой пор и шестью щетинками[2]. Известны облигатные мирмекофилы (Acropygorthezia williamsi).
В составе семейства более 200 видов из 21 рода, 5 видов указывалось для фауны СССР[2][3][4].
Пластинчатые червецы (лат. Ortheziidae) — семейство полужесткокрылых из надсемейства червецов. В семействе открыто около 200 видов, из которых 11 видов распространены и в Европе.
