Els leptoflèbids (Leptophlebiidae) són una família d'insectes pertanyents als efemeròpters que són coneguts comunament com a efímeres de brànquies en dent (prong gilled mayflies en anglès). Comprenen 9 gèneres i 70 espècies trobades en rierols d'aigua dolça i llacs d'Amèrica del Nord. Mundialment, aquesta família és molt més prevalent i diversa, amb al voltant de 2.000 espècies diferents. Els leptoflèbids es reconeixen fàcilment per les brànquies bifurcades que presenten, de les quals reben el seu nom comú.
Les larves dels leptoflèbids viuen en rierols i llacs d'aigua dolça alimentant-se de detritus i/o algues. Les espècies d'Amèrica del Nord normalment s'aferren a les roques, estant poques fisiològicament equipades per nedar amb facilitat. Com succeeix en totes les larves d'Ephemeroptera, les fràgils brànquies es troben alineades en els marges laterals de l'abdomen, no obstant això, els leptoflèbids són els únics les brànquies dels quals estan bifurcades. A alguns gèneres els creixen ullals mandibulars com els dels seus parents cavadores de les famílies Ephemeridae, Polymitarcyidae i Portamanthidae.
A Wikimedia Commons hi ha contingut multimèdia relatiu a: LeptoflèbidsEls leptoflèbids (Leptophlebiidae) són una família d'insectes pertanyents als efemeròpters que són coneguts comunament com a efímeres de brànquies en dent (prong gilled mayflies en anglès). Comprenen 9 gèneres i 70 espècies trobades en rierols d'aigua dolça i llacs d'Amèrica del Nord. Mundialment, aquesta família és molt més prevalent i diversa, amb al voltant de 2.000 espècies diferents. Els leptoflèbids es reconeixen fàcilment per les brànquies bifurcades que presenten, de les quals reben el seu nom comú.
Leptophlebiidae is a family belonging to the Ephemeropterans that are commonly known as the prong-gilled mayflies or leptophlebiids. It is the only family in the superfamily Leptophlebioidea.[1] There are around 131 genera and 640 described species.[2] Leptophlebiids are easily recognized by the forked gills present on the larvae's abdomen, thus their common name.
Leptophlebiid larvae live in freshwater streams and lakes eating detritus and/or algae. North American species generally cling to rocks, few physiologically equipped for skilled swimming. Like all Ephemeropteran larvae, fragile gills line the lateral margins of their abdomen. Some genera grow mandibular tusks like their burrowing relatives, the Ephemeridae, Polymitarcyidae, and Potamanthidae.
Leptophlebiidae is a family belonging to the Ephemeropterans that are commonly known as the prong-gilled mayflies or leptophlebiids. It is the only family in the superfamily Leptophlebioidea. There are around 131 genera and 640 described species. Leptophlebiids are easily recognized by the forked gills present on the larvae's abdomen, thus their common name.
Leptophlebiidae es una familia de insectos pertenecientes a los efemerópteros que son conocidos comúnmente como efímeras de branquias ganchudas (prong gilled mayflies en inglés). Comprenden 9 géneros y 70 especies halladas en arroyos de agua dulce y lagos de Norteamérica. En Europa son menos variadas.[1] Mundialmente, esta familia es mucho más prevalente y diversa, con alrededor de 650 especies en 140 géneros. Los leptoflebíidos se reconocen fácilmente por las branquias bifurcadas que presentan, de las que reciben su nombre común.
Las larvas de los leptoflebíidos viven en arroyos y lagos de agua dulce alimentándose de detritos y/o algas. Las especies de Norteamérica normalmente se aferran a las rocas, estando pocas fisiológicamente equipadas para nadar con facilidad. Como sucede en todas las larvas de Ephemeroptera, las frágiles branquias se encuentran alineadas en los márgenes laterales del abdomen, sin embargo, los leptoflebíidos son los únicos cuyas branquias están bifurcadas. A algunos géneros les crecen colmillos mandibulares como los de sus parientes cavadores de las familias Ephemeridae, Polymitarcyidae y Portamanthidae.
Leptophlebiidae es una familia de insectos pertenecientes a los efemerópteros que son conocidos comúnmente como efímeras de branquias ganchudas (prong gilled mayflies en inglés). Comprenden 9 géneros y 70 especies halladas en arroyos de agua dulce y lagos de Norteamérica. En Europa son menos variadas. Mundialmente, esta familia es mucho más prevalente y diversa, con alrededor de 650 especies en 140 géneros. Los leptoflebíidos se reconocen fácilmente por las branquias bifurcadas que presentan, de las que reciben su nombre común.
Õrnpäeviklased (Leptophlebiidae) on ühepäevikuliste seltsi kuuluv putukate sugukond.
Eestis on vähemalt viis liiki:
Les Leptophlebiidae forment une famille d'insectes appartenant à l'ordre des éphéméroptères.
Selon ITIS (20 mars 2020)[2] :
Les Leptophlebiidae forment une famille d'insectes appartenant à l'ordre des éphéméroptères.
Leptophlebiidae é unha familia da orde Ephemeroptera que abrangue unhas 2000 especies. A familia recoñécese facilmente pola galas bifurcadas presente no abdome das larvas.
As larvas de leptophlebiidade viven en correntes de auga doce e en lagos, alimentándose de detritos e algas. Como en todas as larvas do xénero Ephemeroptera, as fráxiles branquias alíñanse nas marxes laterais do abdome. Nalgúns xéneros desenvólvense cairos mandivulares como tamén sucede nos seus parentes das familias Ephemeridae, Polymitarcyidae e Portamanthidae.
Leptophlebiidae é unha familia da orde Ephemeroptera que abrangue unhas 2000 especies. A familia recoñécese facilmente pola galas bifurcadas presente no abdome das larvas.
Leptophlebiidae è una famiglia di insetti dell'ordine Ephemeroptera comprendente circa 600 specie lunghe da 0,4 a 1,4 cm. Molte di queste effimere dai colori spenti hanno evidenti venature lungo le ali. Gli occhi dei maschi sono divisi in una parte frontale con grandi faccette oculari, e una posteriore con faccette più piccole. L'addome termina con tre lunghe code.
Le uova sono deposte in acqua. Le ninfe, spesso di forma appiattita, vivono sotto i sassi e tra i detriti, si nutrono di alghe e di piccole particelle di sostanza organica, o di uova di pesci.
In tutto il mondo, nei ruscelli e nei fiumi, sulle sponde di stagni e laghi.
Gli adulti vengono utilizzati come modelli per la realizzazione di esche da pesca.
Leptophlebiidae è una famiglia di insetti dell'ordine Ephemeroptera comprendente circa 600 specie lunghe da 0,4 a 1,4 cm. Molte di queste effimere dai colori spenti hanno evidenti venature lungo le ali. Gli occhi dei maschi sono divisi in una parte frontale con grandi faccette oculari, e una posteriore con faccette più piccole. L'addome termina con tre lunghe code.
Leptophlebiidae is een familie van haften (Ephemeroptera).
De volgende onderfamilies zijn bij het geslacht ingedeeld:
De familie Leptophlebiidae omvat de volgende geslachten:
Leptophlebiidae is een familie van haften (Ephemeroptera).
Spissgjelledøgnfluer (Leptophlebiidae) er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. De er utbredt i hele verden, unntatt på de kaldeste stedene som antarktis og arktis. Det er flest arter på den nordlige halvkule. Dette er trolig den artsrikeste familien av døgnfluer, det er beskrevet ca. 900 arter men det er sannsynlig at det kan finnes ca. 2000.
Flere av døgnfluene i familien spissgjelledøgnfluer er modell for fluefiskere som binder fiskefluer. Særlig fluer til fiske etter ørret.
Forholdsvis små og slanke døgnfluer. Kroppen er mørk og skinnende på farge og mellom 4 og 14 millimeter lang. Artene i denne gruppen har tre haletråder (cerci). Øynene er særlig store hos hanner, hvor fasettøynene er todelt. Det nederste område har små fasetter, mens det øvre har større fasetter. Framvingene er lange og ofte røykfarget med mørke årer. Framkanten er ofte brun. Bakvingene er små.
Spissgjelledøgnfluer har nymfestadiet i ferskvann ofte i rennende vann med sterk strøm. Både i mindre bekker, større elver og langs stranden av dammer og innsjøer. De lever mesteparten av sitt liv i som larver eller nymfer. I Norden er utviklingen ett år. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer.
Eggene legges på vann overflaten, i en klump, som løser seg opp slik at eggene spres i vannmassene. Nymfene har utvendige gjeller på bakkroppen. De lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. De voksne spiser ikke.
Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).
I Norge er det 7 arter. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste[1], med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening [1].
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg døgnfluelarvene.
Nomenklaturen følger Puthz.[2] Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Spissgjelledøgnfluer (Leptophlebiidae) er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. De er utbredt i hele verden, unntatt på de kaldeste stedene som antarktis og arktis. Det er flest arter på den nordlige halvkule. Dette er trolig den artsrikeste familien av døgnfluer, det er beskrevet ca. 900 arter men det er sannsynlig at det kan finnes ca. 2000.
Flere av døgnfluene i familien spissgjelledøgnfluer er modell for fluefiskere som binder fiskefluer. Særlig fluer til fiske etter ørret.
Choroterpes
Farrodes
Habrophlebia
Habrophlebiodes
Leptophlebia
Neochoroterpes
Paraleptophlebia
Thraulodes
Traverella
Тонкожилковые подёнки[1] (лат. Leptophlebiidae) — семейство подёнок, насчитывающее более 2000 видов по всему миру.
В Северной Америке распространены 70 видов из 9 родов.
Нимфы предпочитают жить в быстрых водах — речках и ручьях. Нимфы этого семейства легко отличимы от других, по вилообразным жабрам расположенным на брюшке.
Тонкожилковые подёнки (лат. Leptophlebiidae) — семейство подёнок, насчитывающее более 2000 видов по всему миру.