Balsampoppel (Populus balsamifera var. 'Hortensis') er en art løvtre av poppelslekten i vierfamilien. Den er sommergrønn og 5 - 20 meter høy, med smal krone og slank silhuett. Barken er grå, men unge greiner kan ha gul-grønn eller lyst brun farge. Årskvistene er runde og snaue, mens fjorårets kvister er mørkt rødbrune. Knoppene er snaue og heller glisne - og er klebrige med en sterk duft.
Bladene er brede med rund grunn mot bladstilken, og spisse ytterst. Bladplaten har spiss egg/ovalform. Bladplatens overside er mellom- eller mørkegrønn, mens undersiden er meget lys grå-grønn-hvit.
Arten kjennes ved at den har mange rotskudd. I vått vær lukter både bladene og knoppene ganske sterkt av balsam. Arten blomstrer om våren. Antall kromosomer er 2n = 38.
Trevirket er lett og brukes til både papirmasse og til byggearbeider.
I Norge er arten innført som hage- og parktre, og plantet ut på Østlandet, i Kristiansand og spredt oppover kysten av Vestlandet. Det naturlige vekststedet er Nord-Amerika.
Balsampoppel har en rekke varianter som brukes som pryd- og parktre. Disse er morfologisk lik balsampoppel med unntak som nevnt i beskrivelsene nedenfor:
Balsampoppel (Populus balsamifera var. 'Hortensis') er en art løvtre av poppelslekten i vierfamilien. Den er sommergrønn og 5 - 20 meter høy, med smal krone og slank silhuett. Barken er grå, men unge greiner kan ha gul-grønn eller lyst brun farge. Årskvistene er runde og snaue, mens fjorårets kvister er mørkt rødbrune. Knoppene er snaue og heller glisne - og er klebrige med en sterk duft.
Bladene er brede med rund grunn mot bladstilken, og spisse ytterst. Bladplaten har spiss egg/ovalform. Bladplatens overside er mellom- eller mørkegrønn, mens undersiden er meget lys grå-grønn-hvit.
Arten kjennes ved at den har mange rotskudd. I vått vær lukter både bladene og knoppene ganske sterkt av balsam. Arten blomstrer om våren. Antall kromosomer er 2n = 38.
Trevirket er lett og brukes til både papirmasse og til byggearbeider.
