Skjeand (Anas clypeata) er en fugl i andefamilien. Den er om lag 50 cm lang. Hunnfuglen er brunspraglete, mens hannen har kritthvitt bryst, mørkegrønt hode og rødbrun buk. Begge fuglene virker framtunge i vatnet og nebbet peker ofte nedover.
I Sør-Norge er det få eksemplar av disse fuglene, og de opptrer sporadisk i Nord-Norge. Tallet på observasjoner øker. Skjeendene hekker få om gangen ved grunne innsjøer med rik vegetasjon rundt Oslofjorden og fra Møre til Helgeland. Skjeendene er trekkfugler som kommer i april og som trekker sørover i september-oktober. De overvintrar i Vest-Europa og Nord-Afrika.
Arten er rødlistet i Norsk rødliste for arter 2015, til Sårbar (VU). Kategorien skulle egentlig vært Sterkt truet (EN) hvis man bare så på Norge, men så ble den satt ned et trinn til VU fordi det går bra med arten i nabolandene - og man anser at arten vil kunne innvandre fra Sverige hvis den blir borte hos oss.[2]
Reiret blir gjemt i vegetasjonen nær vatn og er bygget av gras og dun. Skjeanda legger 8-10 gulhvite egg i april-juni. Hunnen ruger i 23-25 dager og ungene er flygedyktige etter 40-45 dager. Skjeanda eter små krepsdyr og bløtdyr.
Denne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Skjeand (Anas clypeata) er en fugl i andefamilien. Den er om lag 50 cm lang. Hunnfuglen er brunspraglete, mens hannen har kritthvitt bryst, mørkegrønt hode og rødbrun buk. Begge fuglene virker framtunge i vatnet og nebbet peker ofte nedover.
