Stor gaffelgjelledøgnflue (Paraleptophlebia submarginata) er en døgnflue som tilhører familiegruppen spissgjelledøgnfluer.
Kroppen er 8-11 millimeter lang og brunlig på farge. Framvingene er trekantet, ganske lange. Bakvingene er mye mindre, omtrent en tredjedel av framvingene, de er ganske runde i formen. Vingene holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre lange haletråder (cerci).
Nymfene er mellom 8-11 millimeter lange og har en langstrakt og rund kroppsform. De har tre haletråder som er omtrent like lang som kroppen, haletrådene har korte hår både på ut- og innsiden. De har utvendige trakégjeller på bakkroppen som er trådformet, uten en bladform, nær kroppen. Unge stadier kan forveksles med av unge stadier fra slekten Leptophlebia som også har slike trekégjeller.
Den er svært lik østlig gaffelgjelledøgnflue, men kan skilles fra denne på størrelsen og at det første gjelleparet er en halv gang så stort som de øvrige. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») siste (tredje) ledd har mange, lange og fine hår, samtidig som det er lengre enn det andre (midterste).
Stor spissgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen.
Stor gaffelgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).
Stor gaffelgjelledøgnflue (Paraleptophlebia submarginata) er en døgnflue som tilhører familiegruppen spissgjelledøgnfluer.
