Løveape eller løvetamarin (Leontopithecus rosalia) er ein liten primat i silkeapefamilien, Callitrichidae. Arten er mellom anna i slekt med silkeapa.
Arten er den største i silkeapefamilien med ei kroppslengd på 34-40 cm og halelengd på 26-38 cm. Vekta er på 630-710 g. Pelsen er raudgul, og dei lange håra på issen, kinna og sidene av halsen kan reisast opp som ein man. Ulikt dei fleste apar har løveapa klør i staden for neglar. Hannar og hoer ser heilt like ut.
Føda er frukt og grønsaker, men også insekt, edderkoppar og smådyr. Apa kan bli opptil 10-15 år gamal. Løveapa høyrer endemisk til dei atlantiske kystskogane i Brasil. Ho lever høgt oppe i trekrunene, om lag 30 meter over bakken, eller meir.
Apa er truga av skoghogst; ein rekner med at berre 2 %–5 % av det opphavlege leveområdet deira er att.[1] I vill tilstand finst berre nokre hundre eksemplar att. Dei finst berre i tre små regnskogsområde i Søraust-Brasil: Poço das Antas Biological Reserve, Fazenda União biologiske reservat og private landområde knytt til eit reintroduksjonsprogram.[2]
Det finst rundt 490 individ i fangenskap i 150 ulike dyrehagar.[3][2][4] I Skandinavia finst arten mellom anna i Ålborg Zoo og Kristiansand Dyrepark.
Løveape eller løvetamarin (Leontopithecus rosalia) er ein liten primat i silkeapefamilien, Callitrichidae. Arten er mellom anna i slekt med silkeapa.
Løvetamarin (Leontopithecus rosalia) er en vestape i gruppen silkeaper, som opprinnelig holder til i det sørøstre Brasil. Den er ca. 40 cm lang (pluss tilsvarende hale), veier 600–700 gram og kan nå en alder på 10-15 år. Løvetamarin (eller løveape) er den største av de såkalte silkeapene.
Løvetamarin er en dagaktiv ape som lever i trær, og spiser insekter, edderkopper, padder, egg, små virveldyr, skudd, frukter og blader. Ulike de fleste aper har den klør i stedet for negler. Hanner og hunner ser helt like ut, den er altså ikke dimorf. Hunnene går drektige i 5 måneder.
Arten lever i familiegrupper, og holder til høyt oppe trekronene – om lag 30 meter oppe eller mer. Den er truet av skogshogst, og finnes bl.a i Ålborg Zoo og Kristiansand Dyrepark. I vill tilstand er det bare 200–300 individer igjen.
Løvetamarin har gyllen manke og hode, men lys gyllen til hvit kropp. Arten likner den nære slektningen (varianten) Gyldenhode-løvetamarin (Leontopithecus rosalia chrysomelas), men sistnevnte har svart kropp og gyllen manke.
Løvetamarin (Leontopithecus rosalia) er en vestape i gruppen silkeaper, som opprinnelig holder til i det sørøstre Brasil. Den er ca. 40 cm lang (pluss tilsvarende hale), veier 600–700 gram og kan nå en alder på 10-15 år. Løvetamarin (eller løveape) er den største av de såkalte silkeapene.
Løvetamarin er en dagaktiv ape som lever i trær, og spiser insekter, edderkopper, padder, egg, små virveldyr, skudd, frukter og blader. Ulike de fleste aper har den klør i stedet for negler. Hanner og hunner ser helt like ut, den er altså ikke dimorf. Hunnene går drektige i 5 måneder.
Arten lever i familiegrupper, og holder til høyt oppe trekronene – om lag 30 meter oppe eller mer. Den er truet av skogshogst, og finnes bl.a i Ålborg Zoo og Kristiansand Dyrepark. I vill tilstand er det bare 200–300 individer igjen.
Løvetamarin har gyllen manke og hode, men lys gyllen til hvit kropp. Arten likner den nære slektningen (varianten) Gyldenhode-løvetamarin (Leontopithecus rosalia chrysomelas), men sistnevnte har svart kropp og gyllen manke.
