Blåbukk (Callidium violaceum) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge finnes den vanligst på ved av bartrær lagret under tak.
En middelsstor (8-16 mm), bred , svart trebukk, dekkvingene med et blåfiolett metallskjær som gjør det lett å kjenne arten. Callidium aeneum ligner men har grønt metallskjær. Antennene er omtrent halvparten så lange som kroppen. Pronotum er bredere enn langt, med rundede sider, grovt punktert og med nokså lange, oppstående, mørke hår. Dekkvingene er grovt og tett punkterte men ikke rynkete, med korte hår og tydelig metallglans. Beina er svarte, lårene noe fortykkede, ellers slanke.
Larvene utvikler seg under barken på død gran og furu. Dersom man bruker materialer med gjensittende bark som bygningsmateriale, kan arten også angripe disse, og den kan leve i flere generasjoner innendørs. Det er også vanlig at den kommer inn i hus med ved av bartrær. Siden arten kan ligne på husbukken (Hylotrupes bajulus) kan dette skape stor bekymring, men arten er ikke en så alvorlig skadegjører siden larvene ikke borer dypt inn i veden. Man unngår problemer om alle materialer man bruker er grundig renset for bark. Larveutviklingen tar to år. Utendørs finner man de voksne billene i juni-juli, innendørs kan de forekomme over en lengre tidsperiode. Den ser ut til å være ganske uvanlig i skogen i Norge, det vanligste habitatet er vedstabler som lagres under tak.
Den er utbredt i hele Europa, bortsett fra den sørvestligste delen, og videre østover til Stillehavet, og finnes også i Nord-Amerika. Den er sannsynligvis importert til mange av områdene den nå finnes i med trevirke. I Norge er den utbredt over hele landet, men den er sjelden på Vestlandet.
Navnet blåbukk brukes også om en utdødd antilope fra Sør-Afrika.
Blåbukk (Callidium violaceum) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge finnes den vanligst på ved av bartrær lagret under tak.
