Quercus afares (lat. Quercus afares) - fıstıqkimilər fəsiləsinin palıd cinsinə aid bitki növü.
Palıd cinsinə aid növlər Q. grisea• Q. oblongifolia• Q. acerifolia• Q. acuta• Q. acutissima• Q. afares• Q. agrifolia• Q. alba• Q. albocinta• Q. aliena• Q. alnifolia• Q. arizonica• Q. arkansana• Q. aucheri• Q. austrina• Q. basaseachicensis• Q. benthamii• Q. berberidifolia• Q. bicolor• Q. boyntonii• Q. brandegeei• Q. brenesii• Q. breviloba• Q. buckleyi• Q. bumelioides• Q. calliprinos• Q. canariensis• Q. castaneifolia• Q. cedrosensis• Q. cerrioides• Q. cerris• Q. chapmanii• Q. chrysolepis• Q. coahuilensis• Q. coccifera• Q. coccinea• Q. convallata• Q. conzattii• Q. copeyensis• Q. cornelius-mulleri• Q. corrugata• Q. costaricensis• Q. cubana• Q. deliquescens• Q. dentata• Q. depressa• Q. depressipes• Q. devia• Q. diversifolia• Q. douglasii• Q. dumosa• Q. durata• Q. ellipsoidalis• Q. emoryi• Q. engelmannii• Q. excelsa• Q. faginea• Q. falcata• Q. flagellifera• Q. frainetto• Q. fulva• Q. fusiformis• Q. galeanensis• Q. gambelii• Q. garryana• Q. georgiana• Q. germana• Q. glauca• Q. glaucoides• Q. graciliformis• Q. gravesii• Q. gulielmitreleasei• Q. havardii• Q. hemisphaerica• Q. hintonii• Q. hintoniorum• Q. humboldtii• Q. hypoxantha• Q. iberica• Q. ilex• Q. ilicifolia• Q. imbricaria• Q. invaginata• Q. john-tuckeri• Q. kelloggii• Q. laceyi• Q. laevis• Q. lamellosa• Q. laurifolia• Q. libani• Q. liebmannii• Q. lobata• Q. lusitanica• Q. lyrata• Q. macdonaldii• Q. macdougallii• Q. macranthera• Q. macrocarpa• Q. macrolepis• Q. marilandica• Q. martinezii• Q. michauxii• Q. miquihuanensis• Q. mohriana• Q. mongolica• Q. muehlenbergii• Q. myrsinifolia• Q. nigra• Q. oglethorpensis• Q. oleoides• Q. pacifica• Q. pagoda• Q. palmeri• Q. palustris• Q. peninsularis• Q. perpallida• Q. petraea• Q. phellos• Q. planipocula• Q. polymorpha• Q. pontica• Q. praeco• Q. praineana• Q. prinoides• Q. prinus• Q. pubescens• Q. pungens• Q. purulhana• Q. rapurahuensis• Q. robur• Q. robusta• Q. rubra• Q. rugosa• Q. rysophylla• Q. sadleriana• Q. sebifera• Q. shumardii• Q. skinneri• Q. skutchii• Q. stellata• Q. suber• Q. subspathulata• Q. tardifolia• Q. texana• Q. tomentella• Q. tonduzii• Q. toumeyi• Q. trojana• Q. turbinella• Q. undata• Q. uxoris• Q. vacciniifolia• Q. variabilis• Q. velutina• Q. vincentensis• Q. wislizeni• Q. xalapensis• Q. zempoaltepecana• Q. × alvordiana 
İkiləpəlilər ilə əlaqədar bu məqalə qaralama halındadır. Məqaləni redaktə edərək Vikipediyanı zənginləşdirin. Quercus afares (lat. Quercus afares) - fıstıqkimilər fəsiləsinin palıd cinsinə aid bitki növü.
Quercus afares, the African oak, is a species of oak native to Algeria and Tunisia. It has a very limited distribution in the coastal mountains of the eastern Tell Atlas in Algeria, and the Mogod-Kroumerie region of northwestern Tunisia. Quercus afares is deciduous, with a corky bark (thinner than that of the cork oak, Q. suber), and can reach 25–30 metres in height. It grows in dense stands, associated with cork oak at elevations as low as 200 metres, and with the semi-deciduous Algerian oak (Q. canariensis) from 700 to 1600 metres elevation. Q. afares can also be found in monospecific stands, especially above 1200 metres on soils damaged by fire. It is endemic to the eastern coastal portion of the Mediterranean conifer and mixed forests ecoregion.
The relationship of Q. afares to other oaks was investigated in 2006. It was initially classified in Q. section Cerris, because of morphological similarities with two other species, Turkey oak (Quercus cerris) of southern Europe and chestnut-leaved oak (Quercus castaneifolia) of the Caucasus and northern Iran.[2] A 2017 classification still places it in this section.[3] A 2006 genetic analysis using both nuclear (allozymes) and chloroplastic markers found that Q. afares originated as a hybrid of Q. suber and Q. canariensis. Although it is common for oaks of related species to hybridize, the parent species of Q. afares are from genetically distant sections of the genus, Q. suber from section Cerris and Q. canariensis from section Mesobalanus. C. Mir et al. maintain that because Q. afares is genetically, morphologically and ecologically differentiated from its parental species, it should therefore be considered a stabilised hybrid species. Like Q. suber, it has a biennial reproductive cycle, corky bark, and similar fruit, and also does not occur on limestone soils. Unlike Q. suber, which is limited to coastal areas with mild winters, Q. afares shares the cold-tolerance of Q. canariensis which shares some of its mountain habitats.[2]
Quercus afares, the African oak, is a species of oak native to Algeria and Tunisia. It has a very limited distribution in the coastal mountains of the eastern Tell Atlas in Algeria, and the Mogod-Kroumerie region of northwestern Tunisia. Quercus afares is deciduous, with a corky bark (thinner than that of the cork oak, Q. suber), and can reach 25–30 metres in height. It grows in dense stands, associated with cork oak at elevations as low as 200 metres, and with the semi-deciduous Algerian oak (Q. canariensis) from 700 to 1600 metres elevation. Q. afares can also be found in monospecific stands, especially above 1200 metres on soils damaged by fire. It is endemic to the eastern coastal portion of the Mediterranean conifer and mixed forests ecoregion.
Le chêne afarès, بلوط_الأفراس en arabe, est un arbre à feuillage caduc de la famille des Fagacées, du genre Quercus, endémique d'Algérie et de Tunisie.
Le nom vernaculaire arabe, afares, a probablement inspiré le paléontologue et botaniste Auguste Pomel. Le nom tamazight est techt[1].
La description est issue de la diagnose d'Auguste Pomel[2] et de la description de Pierre Quézel & Sébastien Santa[3] et de Germaine Pottier-Alapetite[4].
La Base de données des plantes d'Afrique (BDPA) (4 juin 2013)[6] donne les synonymes :
Le chêne afarès, بلوط_الأفراس en arabe, est un arbre à feuillage caduc de la famille des Fagacées, du genre Quercus, endémique d'Algérie et de Tunisie.
Le nom vernaculaire arabe, afares, a probablement inspiré le paléontologue et botaniste Auguste Pomel. Le nom tamazight est techt.
Quercus afares er en løvfellende eikeart i bøkefamilien.
Den blir opptil 25 m høy, og unge trær har en pyramideformet krone. Barken er korkaktig og har dype furer. Unge skudd er hårete, men blir glatte. Bladene er 7–14 cm lange og 4–6 cm brede. Det er 8–12 par bladnerver som ender i en tann. Oversiden er skinnede grønn, og undersiden er dekket av hvite hår. Bladene visner om høsten, men sitter på utover vinteren. Nøttene er 4 cm lange, og nøtteskåla omslutter en tredjedel av nøtta.[1]
Quercus afares vokser på sur grunn i fjellskoger nordøst i Algerie og nordvest i Tunisia. Den forekommer vanligvis enten sammen med korkeik eller med kanarieeik, men rene bestander er funnet 1000–1300 moh. i et område som hadde vært utsatt for skogbrann. Den ble tidligere regnet som en varietet av kastanjebladeik (Quercus castaneifolia) fra Iran og Kaukasus, men molekylærgenetiske studier viser at Quercus afares er oppstått som en hybrid mellom korkeik og kanarieeik. Det er overraskende ettersom disse to eikeartene er ganske fjernt beslektet. Quercus afares skiller seg fra foreldreartene genetisk, morfologisk og økologisk og kan betraktes som stabilisert hybridart.[2][3][4]
Quercus afares er en løvfellende eikeart i bøkefamilien.
Den blir opptil 25 m høy, og unge trær har en pyramideformet krone. Barken er korkaktig og har dype furer. Unge skudd er hårete, men blir glatte. Bladene er 7–14 cm lange og 4–6 cm brede. Det er 8–12 par bladnerver som ender i en tann. Oversiden er skinnede grønn, og undersiden er dekket av hvite hår. Bladene visner om høsten, men sitter på utover vinteren. Nøttene er 4 cm lange, og nøtteskåla omslutter en tredjedel av nøtta.
Quercus afares vokser på sur grunn i fjellskoger nordøst i Algerie og nordvest i Tunisia. Den forekommer vanligvis enten sammen med korkeik eller med kanarieeik, men rene bestander er funnet 1000–1300 moh. i et område som hadde vært utsatt for skogbrann. Den ble tidligere regnet som en varietet av kastanjebladeik (Quercus castaneifolia) fra Iran og Kaukasus, men molekylærgenetiske studier viser at Quercus afares er oppstått som en hybrid mellom korkeik og kanarieeik. Det er overraskende ettersom disse to eikeartene er ganske fjernt beslektet. Quercus afares skiller seg fra foreldreartene genetisk, morfologisk og økologisk og kan betraktes som stabilisert hybridart.
Quercus afares là một loài thực vật có hoa trong họ Cử. Loài này được Pomel miêu tả khoa học đầu tiên năm 1875.[1]
Quercus afares là một loài thực vật có hoa trong họ Cử. Loài này được Pomel miêu tả khoa học đầu tiên năm 1875.
