Blåvannymfer (Coenagrionoidea) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Blåvannymfer regnes blant de mest primitive delgruppene blant insektene.
Blåvannymfer er de «små», vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men de er allikevel langt større enn de fleste andre insekter. Kroppen er mellom 40 og 100 millimeter hos de fleste artene. Størrelsen kan varierer mellom de ulike artene. I Mellom- og Sør-Amerika finnes noen store vannymfer i familiegruppen Pseudostigmatidae, som kan ha vingespenn på opptil 140 millimeter.
Blåvannymfer har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier).
Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
De er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis og Arktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.
Blåvannymfer (Coenagrionoidea) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Blåvannymfer regnes blant de mest primitive delgruppene blant insektene.
Blåvannymfer er de «små», vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men de er allikevel langt større enn de fleste andre insekter. Kroppen er mellom 40 og 100 millimeter hos de fleste artene. Størrelsen kan varierer mellom de ulike artene. I Mellom- og Sør-Amerika finnes noen store vannymfer i familiegruppen Pseudostigmatidae, som kan ha vingespenn på opptil 140 millimeter.
Blåvannymfer har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier).
Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
De er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis og Arktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.
