Knelarnettvengjer (Mantispidae) er ei familie insekt som høyrer til nettvengjene. Namnet sitt har dei fått fordi dei har fått forbeina sine omdanna til fellklør som ser ut som dei knelarar har. Gruppa finst normalt ikkje i Noreg, men førekjem stundom på importert tropisk frukt.
Det er kjend rundt 350 artar på verdsbasis, fordelt på 45 slekter og fleire underfamiliar. Fem artar er kjende frå Europa, men berre Mantispa styriaca førekjem nord for Middelhavsområdet. Denne er funnen så langt nord som nord i Tyskland.
Knelarnettvengjer har kraftige fellklør på det første beinparet og ber det som regel opp mot mellomkroppen. Forbrystleddet er alltid tydeleg forlenga, men med ein del variasjon mellom ulike undergrupper. Elles liknar dei ganske mykje på andre nettvengjer, både når det kjem til kropp, bein og vengjer. Dei kan stundom ha markerte fargeteikningar i gult og svart for å imitera kvefsar, men som oftast er dei ganske lite iaugefallande fargemessig. Ofte har dei eit tydeleg pterostigma eller vengjemerke.
Hovudet har relativt korte, men velutvikla følehorn og store metalliske fasettaugo. Munndelane er ikkje spesialiserte, og punktaugo ocelli manglar heilt.
Gruppa omfattar for det meste middels store insekt, frå 20 til 47 millimeter i lengd.[1]
Vaksne knelarnettvengjer er aktive rovdyr som nyttar fellklørne sine til å fanga ulike bytteinsekt, oftast fluger og sommarfuglar som kviler på blomar. Det finst både dag- og nattaktive artar.
Desse insekta flyg ikkje vidare godt, men er flinke til å springa. Gruppa er elles ganske dårleg kjend biologisk sett.
Paringa er ritualisert. Partnarane står nokre centimeter frå kvarandre og viftar med følehorn og forbein i om lag ti minutt først, kanskje for å visa kvarandre at dei ikkje er potensielle byttedyr. Sjølve paringa tek om lag ein time, og hoene flyg for å legga egg umiddelbart etterpå.
Knelarnettvengjer legg særs mange egg. Somme artar kan legga så mange som 8000 av gongen. Ofte legg fleire hoer egga sine samla på same stad. Rekorden for tal på egg på ein yngleplass ligg på 150 000.
Som andre nettvengjer har knelarnettvengjene tre larvestadium. Det første, det compodeiforme stadiet, er heilt annleis frå dei to andre og er slankt med fireledda følehorn. Det har velutvikla løpebein og hardt og tjukt skal på forbrystet. Stadiet tek ikkje til seg næring, men er likevel særs aktivt og kan røre mykje på seg.
Dei scarabaeiforme larvane av andre og tredje stadium er vertsspesifikke rovdyr eller sosiale parasittar. Dei kan gå på edderkoppkokongar, bol av solitære (ikkje-sosiale) bier eller sosiale kvefs eller jordlevande insektlarvar. For det meste et dei egg, daude eller levande larvar eller detritus. Desse to stadia liknar makk med 1-3-ledda følehorn, små hovud og særs korte bein. Slike insekt som har fleire ulike larvestadium seier me at har hypermetamorfose.
Forsøk med slektene Plega og Nolima i laboratoriet har vist at knelarnettvengjelarvane kan nyttiggjera seg av mykje forskjellig mat, sjølv om dei i naturen stort sett berre et ein eller nokre få artar. Dette har vist at kosthaldet i stor grad vert avgjort av kvar hoene legg egga sine.
I motsetnad til mange andre nettvengjer syner ikkje knelarnettvengjene kannibalistiske trekk.
Knelarnettvengjer nyttar fleire ulike strategiar for å få lagt egga sine nær passande vertar, som i edderkoppkokongar eller i kvefsebol.
Arten Climaciella brunnea, og kanskje fleire, heng seg på ho-edderkoppar og ventar til ho spinner eggkokongen sin. Larvane til denne klarar ikkje å bora seg inn i kokongane på eiga hand, så egga må leggjast der før han er ferdig spunnen. Nettvengjehoa må vera forsiktig når ho gjer dette for å unngå å bli eten av edderkoppen.
Andre artar, til dømes Mantispa viridis, har larvar som gneg seg inn i kokongen på eiga hand. Atter andre artar, som Mantispa uhleri, kan nytta begge strategiane.
Trichoscelia santareni er parasitt på dei sosiale kvefsane Polybia diguetana. Her har ein observert egglegginga ganske godt i felt, kor nesten femti hoer samla seg nær eit bol. Dei sat først roleg, flaug rundt i små sirklar og sette seg ned att. Etter dette går dei rett inn i bolet og legg egga der. Korleis dei får dette til utan å bli åtaka er ei gåte.
Knelarnettvengjer er sjeldne som fossil, og me veit lite om korleis dei utvikla seg. Den første fossile arten vart beskriven frå Oligocentida i Tertiær så seint som i 1921. Promantispa silimis frå juratida er den eldste forma me kjenner til, og vart beskriven i 1980. Få andre fossil er funne seinare, men dei er kjende frå både russisk og tysk berggrunn. Ut frå den noverande utbreiinga til gruppa trur ein desse nordlege formene døydde ut og at familien seinare spreidde seg ut frå tropane att[2].
Ein reknar den vesle, spesielle nettvengjefamilien Berothidae som søstergruppa til knelarnettvengjene. Denne gruppa er artsfattig, men har likevel så mykje som ein art i Europa i dag.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Knelarnettvengjer Knelarnettvengjer (Mantispidae) er ei familie insekt som høyrer til nettvengjene. Namnet sitt har dei fått fordi dei har fått forbeina sine omdanna til fellklør som ser ut som dei knelarar har. Gruppa finst normalt ikkje i Noreg, men førekjem stundom på importert tropisk frukt.
Det er kjend rundt 350 artar på verdsbasis, fordelt på 45 slekter og fleire underfamiliar. Fem artar er kjende frå Europa, men berre Mantispa styriaca førekjem nord for Middelhavsområdet. Denne er funnen så langt nord som nord i Tyskland.
Knelernettvinger (Mantispidae) er en familie av nettvinger. Det er ingen norske arter.
Ganske små til ganske store (forvingens lengde 5-30 mm) nettvinger. Knelernettvinger har fått navnet sitt fra utseendet som ligner knelere. Forkroppen (prothorax) er noe forlenget. Frambeina er kraftige, med forlengede, bevegelige hofter, fortykkede lår og kraftige legger. Som hos knelere fanges byttet mellom innsiden av låret og leggen. Noen arter ligner litt på vepser.
Fargen på kroppen varierer mellom grønn, gul og brun. Noen ganger litt rosa. De to vingeparene er ganske like, smale og har et tett og fint ribbenett. Vingemerket (pterostigma) er tydelig. Ofte er vingene gjennomskinnelige uten et mønster, men noen arter har flekker og lignende på vingene, ganske hyppig er forkanten rødlig eller brunlig.
Larvene har avlang kroppsform og velutviklede bein i det første larvestadiet, men i det andre og tredje stadiet er larvene tykke og c-formede, beina er redusert til korte stumper. Munndelene er også ganske små.
Knelernettvinger finnes bare der det er et varmt klima. Knelernettvinger er aktive om natten. De lever som rovdyr på mindre dyr som insekter. Med de kraftige frambeina fanger de og holder fast byttedyret.
Knelernettvinger har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago).
Larvene lever som parasitter på larvene til bier, vepser og i egg til visse edderkopper (det siste særlig hos underfamilien Mantispinae). Hunnen legger 200-2000 bittesmå egg som står på stilker. Disse klekkes til små, aktive første stadiums larver som enten leter opp et edderkopp-nett eller vepsebol, eller prøve å finne en edderkopp- eller vepsehunn som de kan henge på tilbake til bolet. Dersom larven når fram til et vepsebol eller en edderkopp-eggsekk, forandrer den seg til en beinløs andre stadiums larve, ellers ikke. De artene som angriper bier og veps, ernærer seg på én enkelt larve, som de til slutt dreper – de er dermed å regne som parasitoider. De som snylter på edderkopper lever av eggene i eggsekken.
Unge larver er campodeiforme med munndelene framoverrettet, mens eldre larver har utseende mer som larvene til skarabider (scarabaeiforme), med munndelen nedoverbøyd.
Det er ingen norske arter. I verden finnes mange slekter og arter, særlig i tropiske og subtropiske områder.
Knelernettvinger (Mantispidae) er en familie av nettvinger. Det er ingen norske arter.
