Die Gelastocoridae bilden eine Familie der Wanzen (Heteroptera) in der Teilordnung der Wasserwanzen (Nepomorpha). Die Familie ist weltweit (mit Ausnahme von Europa), vor allem in der südlichen Hemisphäre verbreitet.[1] Die Vorfahren der Wanzenfamilie waren ursprünglich aquatisch und haben sich erst später zu landgebundenen Tieren entwickelt.[2] Im Englischen werden die Wanzen aufgrund ihrer äußeren Erscheinung auch als Toad Bugs („Krötenwanzen“) bezeichnet.[1]
Die Wanzen erreichen eine Körperlänge von 6 bis 15 Millimetern.[3] Sie besitzen eine plumpe, ovale, abgeflachte Körperstatur. Auffällig sind die großen hervortretenden Augen. Die Fühler werden oft unter den Kopf geklappt und sind somit nicht sichtbar. Die Wanzen besitzen an ihren Vorderbeinen kräftige Femora (Schenkel). Außerdem besitzen sie eine oder zwei Klauen an ihren Vorderbeinen.[1] Der Rüssel (Rostrum) ist verkürzt. Die Wanzen tragen eine Tarnfärbung.
Die Wanzen der Unterfamilie Gelastocorinae besiedeln hauptsächlich Uferlebensräume am Rande von Bächen und Tümpeln, während Vertreter der Gattung Nerthra auch fernab von Gewässern leben.[1] Die Wanzen jagen kleine Insekten und Gliederfüßer, die sie mit ihren Vorderbeinen ergreifen. Die Nymphen verschiedener Arten tarnen sich mit einer Schicht aus Sandkörnern.
Die Familie besteht aus zwei Unterfamilien mit drei rezenten Gattungen und etwa 110 Arten:[4][5][1][2]
Die Gattung Nerthra kommt in den tropischen und subtropischen Regionen aller Kontinente (mit Ausnahme von Europa) vor.[2] Die Unterfamilie Gelastocorinae ist auf die Nearktis und Neotropis beschränkt.[1][2]
Die Gelastocoridae bilden eine Familie der Wanzen (Heteroptera) in der Teilordnung der Wasserwanzen (Nepomorpha). Die Familie ist weltweit (mit Ausnahme von Europa), vor allem in der südlichen Hemisphäre verbreitet. Die Vorfahren der Wanzenfamilie waren ursprünglich aquatisch und haben sich erst später zu landgebundenen Tieren entwickelt. Im Englischen werden die Wanzen aufgrund ihrer äußeren Erscheinung auch als Toad Bugs („Krötenwanzen“) bezeichnet.
The Gelastocoridae (toad bugs) is a family of about 100 species of insects in the suborder Heteroptera. These fall into two genera, about 15 species of Gelastocoris from the New World and 85 of Nerthra from the Old World.[1] They are reminiscent of toads both in the warty appearance and hopping movements of some species.
Gelastocoridae are riparian insects, generally found at the margins of streams and ponds, where they are predators of small insects. Gelastocoridae catch their prey by leaping on top of them and grasping them with their modified front legs.[2] Members of the family are found throughout the world, but their highest diversity is in the tropics.[3]
Adults lay their eggs in sand.[4] Nymphs of many species cover themselves with a layer of sand grains. Apart from the no doubt considerable physical protection that the armour affords them, the layer of sand renders them effectively invisible on the ground unless they move at the wrong moment.[5]
Gelastocoridae are short (6–15 mm or 0.24–0.59 in long) and stout, with large protuberant eyes and cryptic coloration. Many Gelastocoridae species can change their coloration to match their habitat.[4] Like other Heteroptera, they have hemelytra for their forewings and piercing-sucking mouthparts. Their antennae are hidden.[2]
The oldest record of the family is the genus Cratonerthra from the Aptian aged Crato Formation of Brazil. Fossils assignable to both extant genera are known from the Cenomanian aged Burmese amber of Myanmar.[6]
The Gelastocoridae (toad bugs) is a family of about 100 species of insects in the suborder Heteroptera. These fall into two genera, about 15 species of Gelastocoris from the New World and 85 of Nerthra from the Old World. They are reminiscent of toads both in the warty appearance and hopping movements of some species.
Gelastocoridae Kirkaldy, 1897, è una famiglia di insetti acquatici Nepomorfi (ordine Rhynchota, sottordine Heteroptera). Per il loro aspetto sono chiamati comunemente, dagli anglosassoni, toad bugs ("cimici rospo").
Insetti di dimensioni medio-piccole, hanno un corpo lungo 6-10 mm, di profilo ovoidale, con tegumento scabroso, a volte di aspetto verrucoso, con capo largo quanto il protorace.
Il capo è largo, con profilo triangolare visto anteriormente; ha occhi grandi e prominenti ed è in genere fornito di ocelli. Le antenne, composte di quattro segmenti, sono brevi e non visibili alla vista dall'alto e nascoste in fossette nella parte inferiore del capo, sotto gli occhi. Il rostro è robusto, formato da 4 segmenti, e breve e in posizione non supera le coxe anteriori.
Il torace mostra un pronoto largo seguito da un mesoscutello triangolare e grande. Le ghiandole odorifere metatoraciche sono ben sviluppate nei Gelastocorinae e assenti nei Nerthrinae. Si riscontrano vari livelli di sviluppo della ali, con emielitre spesso ben sviluppate e differenziate in corio, clavo e membrana nei Gelastocorinae, ridotte alla parte sclerificata nella maggior parte dei Nerthrinae. Le specie capaci di volare sono comunque poche. Nei Nerthrini le emielitre sono spesso fuse lungo il margine mediale. Le zampe anteriori sono raptatorie ed hanno i femori particolarmente ingrossati, quelle medie e posteriori sottili. I tarsi sono composti da un segmento nelle zampe anteriori e medie, da tre nelle posteriori.
L'addome dei maschi ha gli ultimi uriti asimmetrici; asimmetriche sono anche le armature genitali maschili, a causa delle forte riduzione del paramero sinistro.
Insetti dalle abitudini gregarie e semiacquatici, si rinvengono in svariati habitat che in generale presentano una certa umidità. Colonizzano in genere i substrati fangosi di specchi d'acqua e fiumi, di fosse e canali, ma specie di Nerthra sono talvolta rinvenute in materiale organico in decomposizione, come le lettiere forestali, il letame e altri detriti.
Sono predatori, a spese di altri Artropodi, ma al pari di molti altri Rincoti acquatici o semiacquatici, si nutrono spesso anche di animali morti. Si muovono con agilità, correndo e saltando.
La famiglia comprende 103 specie ripartite fra tre generi. È diffusa in tutte le regioni zoogeografiche della Terra ad eccezione della Regione Paleartica. La maggior parte delle specie si rinviene nelle regioni tropicali del continente americano, dell'Australia e nella Melanesia, talvolta associata alla foresta pluviale.
L'albero tassonomico è composto da due sottofamiglie:
Gelastocoridae Kirkaldy, 1897, è una famiglia di insetti acquatici Nepomorfi (ordine Rhynchota, sottordine Heteroptera). Per il loro aspetto sono chiamati comunemente, dagli anglosassoni, toad bugs ("cimici rospo").
Paddeteger (Gelastocoridae) er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter ca. 100 kjente arter fordelt på tre slekter, men ingen i Europa.
Middelsstore (6 – 15 mm), kraftige, brunlige teger. Kroppen virker litt klumpete og pukkelrygget, og oversiden er ganske knudrete, så de kan minne om små padder, også i måten de beveger seg på. De er gjerne utmerket kamuflert der de kryper omkring. Fasettøynene er ganske store, nyreformede og utstående. Punktøyne (ocelli) finnes vanligvis, og antennene er fire-leddete, ganske korte og ikke synlige ovenfra. Pronotum er stort, mye bredere enn langt og bredere enn hodet, scutellum er nokså stort og trekantet. På frambeina er lårene og leggene omdannet til gripeorganer som de bruker for å fange byttedyr. Mellom- og bakbeina er slanke. Framføttene hos Gelastocorinae består av bare ett ledd, bakføttene er tre-leddete. Forvingene er vanligvis tydelig delt opp i corium, clavus og membran, mens bakvinger og flygemuskler gjerne er sterkt reduserte. Hos noen er forvingene samamnevokst til et kontinuerlig skjold.
Paddetegene lever i strandsonen ved ferskvann. I motsetning til de aller fleste andre vannteger (Nepomorpha) lever de ikke i vannet. De kryper rundt ved breddene og kan hoppe. Paddetegene er rovdyr som jakter på ulike virvelløse dyr, og åtseletere. De fleste lever på mudrete bredder der de kan grave ganger, men de kan også finnes langt fra vann mellom råtnende plantedeler og i kumøkk.
Paddetegene er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Vannskorpioner, Kjempevannteger, Ochteridae, Aphelocheiridae, Buksvømmere, Vannrøvere, Potamocoridae, Pleidae, Ryggsvømmere og Helotrephidae
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Paddeteger (Gelastocoridae) er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter ca. 100 kjente arter fordelt på tre slekter, men ingen i Europa.
Gelastocoridae – rodzina pluskwiaków różnoskrzydłych z infrarzędu Nepomorpha i nadrodziny Ochteroidea[1].
Kłujka krótka, nie sięgająca za przednie biodra. Czułki ukryte w dołkach pod oczami i od góry niewidoczne. Przednie odnóża chwytne, o udach bardzo silnych i szerokich. Głowa poprzeczna. Oczy prawie szypułkowate, szeroko oddzielone. Przyoczka obecne. Tarczka nieregularnie nabrzmiała[2].
Pluskwiaki te zamieszkują muliste i piaszczyste brzegi rzek i jezior, gdzie drążą w podłożu[2].
Występują w strefie tropikalnej i subtropikalnej całego świata[2].
Do rodziny tej należą 2 podrodziny[2]:
Gelastocoridae – rodzina pluskwiaków różnoskrzydłych z infrarzędu Nepomorpha i nadrodziny Ochteroidea.
.jpg)
