Sabiaceae er en plantefamilie som i APG III-systemet er uplassert på ordensnivå, men som antydes inkludert i en breiere definert Proteales eller eventuelt som eneste familie i ordenen Sabiales.[1] Familien har om lag 150 arter når man inkluderer familien Meliosmaceae slik APG II og III gjør[2][1] (noen forskere mener at Meliosmaceae bør være en distinkt familie.[3][4])
Familiens to deler har flere morfologiske forskjeller: Sabiaceae s.s. består vedaktige klatreplanter (lianer) fra tropisk Sørøst-Asia, mens Meliosmaceae er busker eller trær til 25 m i Mellom-Amerika og Sørøst-Asia[5].
Den første gruppa har radiærsymmetriske, tvekjønna blomster som er 5- eller 7-tallige. Begerbladene er sammenvokst ved basis, kronbladene er smale og det er fem pollenbærere. Fruktknuten er oversittende og består av to fruktblad som er sammenvokst nederst og som utvikler seg til en steinfrukt som ofte er markert todelt.
Den andre gruppa (Meliosmaceae) har ensymmetriske blomster tvekjønna blomster med 3 eller 5 begerblad og 5 kronblader. Det er normalt fem pollenbærere, men tre er ofte sterile (staminoder).
Sabiaceae s.s. finnes kun i Sørøst-Asia og ut til Salomonøyene. Hovedutbredelsen er vestlige Himalaya, nordlige Indokina og sørvestre Kina. Økologisk vokser de gjerne i skog opp til 3 300 m.[5] Melismoceae-delen av familien har en todelt utbredelse; 15 arter finnes fra vestlige Himalaya til sørvestre India til Japan og Ny-Guinea og ca 10 arter finnes Mexico og Vest-India til nordlige halvdel av Sør-Amerika. Disse artene finnes i både tørre og fuktige skoger.[5]
Blader av slekta Sabia har vært brukt i India for å dempe hevelser, mens de i Ny-Guinea har vært spist som feberdempende. Noen arter av Meliosma har vært brukt som tømmer til for eksempel hjul, mens blad av andre arter kan brukes som grønnsaker.[5]
Familien ble opprettet første gang i 1851 av Karl Ludwig von Blume på basis av slekta Sabia som var beskrevet av Colebrooke med S. lanceolata som type.[6]
I Cronquist-systemet fram til 1998 var familien og artene plassert i ordenen Ranunculales. De to slektene Meliosma og Ophiocaryon har vært skilt ut i en egen familie eller underfamilie – Meliosmaceae (synonymer: Millingtoniaceae, Wellingtoniaceae). Fossile arter er kjent fra kritt-tiden inntil 98 millioner år siden.
Takhtajan plasserte Sabiaceae og Meliosmaceae som separate familier i en egen orden som han navnga: Sabiales.
Noen av slektene og artene i denne i familien er:
Sabiaceae er en plantefamilie som i APG III-systemet er uplassert på ordensnivå, men som antydes inkludert i en breiere definert Proteales eller eventuelt som eneste familie i ordenen Sabiales. Familien har om lag 150 arter når man inkluderer familien Meliosmaceae slik APG II og III gjør (noen forskere mener at Meliosmaceae bør være en distinkt familie.)
