Patellogastropoda er forgjellesnegler med et lavt, kjegleformet skall. De lever på havsternder (saltvann), fra tidevannsonen og ned til omtrent 100 meters dyp. De finnes i Norge, som har flere arter langs kysten.
Mange av Patellogastropoda artene omtales ofte som et skjell, det vil si en musling. Det kommer nok av at skallet helt dekker kroppen. Sneglene har et enkelt skall, mens muslingen har to to like skallhalvdeler som omgir dyret.
Skallet er lavt, kjegle eller pyramideformet, ikke snodd eller vridd. Det dekker det helt kroppen og er gjerne overgrodd av alger. Skallet er opptil 80 millimeter bredt hos de største artene.
Alle snegler i saltvann tilhører forgjellesneglene, som kan stenge skallet med et skallokk (operkulum). Patellogastropoda mangler dette lokket.
Disse sneglene lever på hardt underlag, som steiner og berg, hvor de suger seg fast. De finnes fra strandsonen og ned til nærmere 100 meters dyp. Den lever av å raspe alger av berget med raspetungen. Fine hår i ganen hjelper til med å ta inn maten.
Formering skjer i vinterhalvåret, ved at egg og spermier slippes ut i vannmassene. Dette skjer når det er grov sjø og sterke strømmer. Eggene blir spredt med vannet og larvene lever noen uker pelagisk, det vil si at de svømmer fritt i vannet, før de finner et sted hvor de fester seg.
Patellogastropoda er forgjellesnegler med et lavt, kjegleformet skall. De lever på havsternder (saltvann), fra tidevannsonen og ned til omtrent 100 meters dyp. De finnes i Norge, som har flere arter langs kysten.
