Paradisfisk er en liten labyrintfisk som lever i dammer og rismarker fra Korea-halvøya til nord i Vietnam. Den er en populær akvariefisk, og en av de dyreartene som mennesker lengst har holdt i fangenskap. De ble importert til Europa allerede på 1800-tallet. Fiskene blir ca. 7,5 cm lange, og er ideelle eneboere i akvarier.
Paradisfisk er kan være aggressive mot mindre fisk eller artsfrender. I naturen lever de av insekter, bløtdyr og yngel. De er tolerante overfor et vidt temperaturområde. De tar det meste av fôr, men bør helst få ganske proteinrik føde.
Det er lett å se forskjell på kjønnene, da hannene er mer fargerike og har lengre finner enn hunnene.
Hannen bygger et skumrede, ofte støttet opp av plantemateriale. Deretter lokker han en hunn til redet, og hvis hunnen er fornøyd, vil fiskene «omfavne» hverandre og slippe egg og spermier i vannet. Hannen plukker opp de befruktede eggene mellom omfavnelsene, og spytter dem opp i skumredet, hvor han vil vokte eggene og yngelen til de er frittsvømmende.
Etter at leken er ferdig, har hannen ikke lenger noe behov for hunnen. Han behandler henne derfor som enhver annen inntrenger, og går brutalt til angrep for å skremme henne bort. Etter at eggene er klekket og yngelen har begynt å svømme fritt, er det best å fjerne hannen og fôre opp yngelen med infusorier eller nyklekket Artemia.
Det finnes også en albinoform av paradisfisken i handelen. Mange akvarister regner denne som mindre aggressiv enn viltformen.
Denne iktyologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Paradisfisk er en liten labyrintfisk som lever i dammer og rismarker fra Korea-halvøya til nord i Vietnam. Den er en populær akvariefisk, og en av de dyreartene som mennesker lengst har holdt i fangenskap. De ble importert til Europa allerede på 1800-tallet. Fiskene blir ca. 7,5 cm lange, og er ideelle eneboere i akvarier.
Paradisfisk er kan være aggressive mot mindre fisk eller artsfrender. I naturen lever de av insekter, bløtdyr og yngel. De er tolerante overfor et vidt temperaturområde. De tar det meste av fôr, men bør helst få ganske proteinrik føde.
Det er lett å se forskjell på kjønnene, da hannene er mer fargerike og har lengre finner enn hunnene.
Hannen bygger et skumrede, ofte støttet opp av plantemateriale. Deretter lokker han en hunn til redet, og hvis hunnen er fornøyd, vil fiskene «omfavne» hverandre og slippe egg og spermier i vannet. Hannen plukker opp de befruktede eggene mellom omfavnelsene, og spytter dem opp i skumredet, hvor han vil vokte eggene og yngelen til de er frittsvømmende.
Etter at leken er ferdig, har hannen ikke lenger noe behov for hunnen. Han behandler henne derfor som enhver annen inntrenger, og går brutalt til angrep for å skremme henne bort. Etter at eggene er klekket og yngelen har begynt å svømme fritt, er det best å fjerne hannen og fôre opp yngelen med infusorier eller nyklekket Artemia.
Det finnes også en albinoform av paradisfisken i handelen. Mange akvarister regner denne som mindre aggressiv enn viltformen.
