Haredyr eller dobbelttannede gnagere (Lagomorpha) omfatter de to gruppene harefamilien (Leporidae) og pipeharer (Ochotonidae). De ble tidligere gjerne gruppert som en underorden av gnagere, men blir i dag stort sett regnet som en egen orden. I motsetning til gnagerne har haredyrene et ekstra sett med fortenner (såkalte «stifttenner») bak de fremre fortennene.[1]
Alle haredyr er rene planteetere. De er imidlertid for små til å ha et fordøyelsessystem som bryter ned cellulose slik som drøvtyggere. I stedet har de en egen blindtarm der celluloserik avføring samles opp og gjennomgår en gjæringsprosess, slik at cellulosen omgjøres til mer fordøyelige sukkerarter. Disse kommer ut bak som en egen type avføring, som dyrene spiser for å trekke ut næringen fra den nedbrutte cellulosen.[2]
Det første kladogrammet under viser primatenes slektskap til andre grupper, slik man har regnet det i senere år, blant annet i henhold til Kriegs et al. (2007).[3] Det andre kladogrammet viser en nyere inndeling av dette slektskapet, og er i henhold til Meredith et al. (2011)[4] og Zhou et al. (2015).[5] Selv om det ser ut til å være generell enighet om, at Scandentia (trespissmus) har en basal plassering i slektstreet, er det fortsatt usikkerhet knyttet til den nøyaktige plasseringen.
Euarchontoglires Glires
En ny inndeling plasserer Scandentia (trespissmus) som søstergruppen til Glires (gnagere og haredyr) og ekskluderer dermed Euarchonta.[4][5]
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Haredyr eller dobbelttannede gnagere (Lagomorpha) omfatter de to gruppene harefamilien (Leporidae) og pipeharer (Ochotonidae). De ble tidligere gjerne gruppert som en underorden av gnagere, men blir i dag stort sett regnet som en egen orden. I motsetning til gnagerne har haredyrene et ekstra sett med fortenner (såkalte «stifttenner») bak de fremre fortennene.
Alle haredyr er rene planteetere. De er imidlertid for små til å ha et fordøyelsessystem som bryter ned cellulose slik som drøvtyggere. I stedet har de en egen blindtarm der celluloserik avføring samles opp og gjennomgår en gjæringsprosess, slik at cellulosen omgjøres til mer fordøyelige sukkerarter. Disse kommer ut bak som en egen type avføring, som dyrene spiser for å trekke ut næringen fra den nedbrutte cellulosen.
