dcsimg

Edderkoppdyr ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Edderkoppdyr er en stor klasse med nesten utelukkende terrestriske (landlevende) leddyr. De har klosakser i stedet for kjever, og alle har 8 bein.

Delgrupper og slektskap

Edderkopper utgjør den mest kjente og én av de største delgruppene av edderkoppdyrene. I antall arter er middene sannsynligvis en enda større gruppe. I Norge forekommer dessuten vevkjerringer og mosskorpioner. De resterende delgruppene, hvorav skorpionene er best kjent, er kun kjent fra varme strøk. Skorpioner ser ut til å være søstergruppen til alle de resterende edderkoppdyrene.

Søstergruppen til edderkoppdyr er dolkhalene. Havedderkoppene har også vært antatt å være nært beslektet med edderkoppdyr (i så fall som søstergruppe til dolkhaler pluss edderkoppdyr). Derfor sammenfattes dolkhaler, edderkoppdyr og havedderkopper ofte som edderkoppdyr i vid forstand (Chelicerata). Men dette er så langt ikke godt nok dokumentert. Det kan også hende at havedderkoppene ikke er nærmere beslektet med edderkoppdyr enn med andre leddyr. Det vitenskapelige navnet Arachnida kommer fra Gresk mytologi. Kvinnen Arakhne var så flink til å spinne at det gikk til hodet hennes. Hun sa at hun var flinkere til å spinne enn Athene (en gresk gudinne). Da ble Athene så sint at hun forvandlet henne til en edderkopp.

Fellestrekk

Hos alle edderkoppdyr i vid forstand finner man

  • en todelt kropp: Hodebryststykket eller forkroppen oppsto ved at leddyrenes hode smeltet sammen med de to påfølgende segmentene. Bakkroppen består av tolv segmenter pluss en haledolk.
  • chelicerer (uttales «kjelisérer»): Ekstremitetene bak munnen er utformet som tenger eller sakser.

Antennene («følehorn») som leddyrenes stamart sannsynligvis var utstyrt med, må ha gått tapt i edderkoppdyrenes evolusjon.

Det fins også mange fellestrekk (homologier) for de egentlige edderkoppdyrene (Arachnida):

  • Pedipalper, dvs. munnføtter, som er omdannete bein, bak chelicerene.
  • Det terrestriske leveviset – i sammenheng med overgangen til et liv på land har mange egenskaper gjennomgått endringer i evolusjonens løp:
    • Beina på bakkroppen har gått tapt. Dermed har kroppen kun bevart seks par ekstremiteter på hodebryststykket, hvorav chelicerer og pedipalper utgjør to. De resterende fire ekstremitetene – edderkoppenes velkjente åtte bein – er gangbein.
    • Åndedrettet skjer med såkalte boklunger. Disse ble dannet fra bukgjellene som man fortsatt finner hos dolkhalene, og består av flere flate lameller som ligger over hverandre som sidene i en bok, inne i et hulrom i bakkroppen.
    • Ekskresjonen skjer med malpighiske rør.
  • Edderkoppdyr ser med fem par sideøyne og ett par punktøyne (medianøyne). Sideøynene ble dannet ved at fasettøyet ble delt opp i mindre enheter. Men hver av disse enhetene, dvs. hvert sideøye, består fortsatt av flere enkeltøyne med en felles linse. Punktøynene er derimot enkeltøyne; og at det fins kun ett par av dem (ikke to som i mange andre leddyr), er et fellestrekk for edderkoppdyr og dolkhaler.
  • Spesialiserte sprekksanseorganer i kutikulaen oppfatter gravitasjon, vibrasjoner og dyrenes egne bevegelser.

Mange av de nevnte egenskapene gjennomgår endringer eller går tapt i enkelte delgrupper.

Systematisk inndeling

Inndelingen følger [1]. Plasseringen av gruppen havedderkopper (Pycnogonida) innenfor eller utenfor Arachnida er usikker.

Treliste

Kilder

Eksterne lenker

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Edderkoppdyr: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Edderkoppdyr er en stor klasse med nesten utelukkende terrestriske (landlevende) leddyr. De har klosakser i stedet for kjever, og alle har 8 bein.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO