Monarkar, Monarchidae, utgjer ein familie av sporvefuglar som inkluderer paradismonarkar og skjorlerker. Dette er små insektetande songfuglar med lange halar. Dei lever i skog i Afrika sør for Sahara, søraustlege Asia, Australasia og på ei rekkje øyar i Stillehavet. Berre nokre få artar trekkjer. Mange artar dekorerer det koppforma reiret sitt med lav.[1]
Monarkar er ein mangfaldig familie av sporvefuglar som generelt er knytt til tre, der skjorlerkene er unntaket. Dei er stort sett slanke fuglar og har breitt nebb. Nebba hos nokre artar er ganske store, og dei tunge nebba hos grovnebbmonark og andre i slekta Clytorhynchus brukast til å søkje i daudt treverk og blant daude blad.[1] Fjørdrakta hos artar i familien varierer frå dystert, som den nesten monokrome svartmonark, til spektakulært, som gullmonark. Stjertane er generelt lange og jamvel ekstremt lange hos paradismonarkar i slekta Terpsiphone. Kjønnsdimorfisme i fjørdrakta kan vere umerkeleg, som hos Myiagra nana, 'Paperbark Flycatcher', der hoa er identisk med hannfuglen bortsett frå litt brungult på halsen, slåande, som hos trukmonark der hannen er nesten heilt kvit og hoa er einsfarga svart. Eller ikkje-eksisterande, som hos tahitimonark. Hos einskilde artar, til dømes vekselparadismonark, har hannane to eller fleire fargevariantar.[2]
I den vestlege enden av utbreiingsområdet er dei distribuert gjennom Afrika sør for Sahara, over Madagaskar og øyane i den tropiske delen av Indiahavet. Dei finst òg i Sør-Asia og Søraust-Asia nord til Japan, ned til Ny-Guinea og over det meste av Australia. Familien har klart å nå mange stillehavsøyer, og fleire endemiske slekter finst over Mikronesia, Melanesia og Polynesia så langt som til Hawaii og Marquesas.
Paradismonarkar av slekta Terpsiphone har den vidaste utbreiinga av alle monarkar som strekkjer seg over nesten heile Afrika sør for Sahara, Madagaskar, Mascarenes og Seychellene, Asia så langt som til Korea, Afghanistan, Filippinene og Dei små Sundaøyane. Slekta Trochocercus er avgrensa til Afrika og Hypothymis-monarkar er utelukkande asiatiske. Andre slekter er hovudsakleg funne i regionane tilhøyrande austre Ny-Guinea og Oceania, somme av desse er isolerte øyartar.
Majoriteten av artar i familien lever i skogshabitat. Artar som lever i meir open skog har ein tendens til å ta dei høgste områda av trea, medan dei i tettare skog vil leve i midtre til lågare høgdnivå. Andre habitat som blir brukt av monarkar inkluderer savannar og mangroveskog, og jordlevande skjorlerker finst i dei fleste australske habitat unntatt i dei tørraste ørkenane.
Medan fleirtalet av monarkar er standfuglar, er nokre artar delvis trekkfuglar og éin, satengmonark, er sterk trekkfugl, medan japanparadismonark er nær sterk trekkfugl. Gallaparadismonark i Asia er trekkfugl i den nordlege delar av leveområdet, men standfugl i tropane, og den afrikanske strimmelparadismonark gjer ein serie rørsler innanfor kontinentet som ikkje er granska godt til no.
Monarkar er generelt monogame, med lengd på pardanninga varierande frå berre éin sesong som hos strimmelparadismonark til livet ut for elepaio. Berre tre artar er kjente for å engasjere seg i samarbeidande hekking, men mange artar er førebels lite undersøkte. Dei er generelt territoriale, og vil forsvare territorium på rundt to hektar i storleik, men nokre artar kan presse hekkeområda tett saman. Hekkeplassar kan òg veljast nær aggressive artar, til dømes kan hekkestaden for blymonark vere plassert i nærleiken av reiret til den aggressive skrålemunkefugl i austre Australia.[3] Reira kan i sin tur ofte bli aggressivt forsvart av monarken. Hos alle artar er det koppforma reiret plassert på ei grein, i ei forgreining eller ein kvist. Reira kan vere plasserte særs godt synlege hos nokre artar.
Mange av dei rundt 95 artane som utgjer familien var tidlegare lagt til andre grupper, hovudsakleg på grunnlag av generell morfologi eller åtferd. Skjorlerke, til dømes, vart tildelt den same familien som pottemakarfugl, sidan begge byggjer uvanlege reir av gjørme snarare enn av vegetabilske kjelder.
Med ny innsikt blir generert av DNA-DNA hybridisering studium av Charles Sibley og medarbeidarar mot slutten av 1900-talet, vart det likevel klårt at alle desse tilsynelatande urelaterte fuglane var etterkommarar frå ein felles stamfar: same kråkeliknande stamfar som gav opphav til drongoar.[4] På grunnlag av det har monarkar vorte inkludert som ein underfamilie av Dicruridae (drongoar), saman med viftestjertar,[5] men Christidis og Boles har meir nyleg handsama monarkar på familienivå som Monarchidae.[6]
I den seinare tida har gruppa blitt noko foredla ettersom det opphavlege omgrepet Corvida har vist seg å vere ei parafyletisk gruppe. Den no avgrensa kjernen av gruppa er sett saman av kråker og ramnar, varslarar, paradisfuglar, viftestjertar, monarkar, drongoar og pottemakarfuglar.[7]
Monarkar i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[8] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[9]
Slekt Trochocercus
Slekt Hypothymis
Slekt Terpsiphone
Slekt Chasiempis
Slekt Pomarea
Slekt Mayrornis
Slekt Neolalage
Slekt Clytorhynchus
Slekt Carterornis
Slekt Metabolus
Slekt Monarcha
Slekt Symposiachrus
Slekt Arses
Slekt Grallina
Slekt Myiagra
Monarkar, Monarchidae, utgjer ein familie av sporvefuglar som inkluderer paradismonarkar og skjorlerker. Dette er små insektetande songfuglar med lange halar. Dei lever i skog i Afrika sør for Sahara, søraustlege Asia, Australasia og på ei rekkje øyar i Stillehavet. Berre nokre få artar trekkjer. Mange artar dekorerer det koppforma reiret sitt med lav.
Monarker eller monarkfamilien (Monarchidae) er en familie av spurvefugler som består av 105 arter (261 taxa) fordelt i 16 slekter. Familien hører til gruppen med sangfugler og inkluderer også to arter (i slekten Grallina) fra den tidligere skjærelerkefamilien (Grallinidae), som har inngått.[2]
Monarkene består hovedsakelig av tropiske arter, som typisk lever i Afrika sør for Sahel, Sørøst-Asia nord til Japan, Wallacea og Australasia, samt på tropiske øyer i Stillehavet som inngår i Oseania, inkludert på Hawaii. Noen få arter har også ekspandert til breddegrader med mer temperert klima. Blant disse er flere arter i slekten Myiagra, som både finnes sør i Australia og på Tasmania.[2]
Artene i denne familien består av små til store (9–50 cm) fugler med semilange til lange stjerter. Den minste arten blir omkring 9 cm inkludert stjerten og veier kun cirka 5–7 g. Den største arten blir omkring 50 cm og veier cirka 18–22 g. Mange har strålende farger, mens andre er duse og mer kamuflasjefargede. Alle artene er trelevende insektetere og stor sett monogame og territoriale. Tre arter er også kjent for kooperativ hekking. Redene er åpne og formet som ei skål på ei grein, typisk i kløften der grenen splitter. Noen arter utsmykker redene med lav og lignende.
Inndelingen av monarker følger HBW Alive og er i henhold til Coates et al. (2017).[2] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[1] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.
Monarker eller monarkfamilien (Monarchidae) er en familie av spurvefugler som består av 105 arter (261 taxa) fordelt i 16 slekter. Familien hører til gruppen med sangfugler og inkluderer også to arter (i slekten Grallina) fra den tidligere skjærelerkefamilien (Grallinidae), som har inngått.
